Hevder Navarsete forledet Stortinget om gjerdestrid

Sør-Trøndelag Bondelag hevder at samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) «har forledet Stortinget» med sitt svar på et skriftlig spørsmål den 22. desember i fjor.

Saken gjelder en strid om Jernbaneverkets gjerdeplikt langs Dovrebanen, og Navarsete bygget sitt påstått feilaktige svar på opplysninger fra Jernbaneverket. «Etter det vi kan forstå er dette en alvorlig sak for statsråden», skriver Sør-Trøndelag Bondelag i et brev til samferdselsministeren. Samferdselsdepartementet har gitt Jernbaneverket frist til 16. april med å kommentere brevet og påstanden om feilinformasjon til Stortinget. 17 storfe påkjørt Statsrådens svar gjaldt et spørsmål fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad (V). Bakgrunnen var at 17 storfe ble påkjørt av et godstog på grensen mellom Oppdal og Rennebu i Sør-Trøndelag den 21. juli 2006. Jernbaneverket ville ikke betale erstatning. Skjelstad ville vite om statsråden mente Jernbaneverket har håndtert denne saken på en tilfredsstillende måte. «Jernbaneverket har opplyst at i denne konkrete saken foreligger ikke gjerdeplikt for Jernbaneverket», heter det blant annet i svaret fra Navarsete. Gamle dokumenter Sør-Trøndelag Bondelag mener denne opplysningen er feilaktig, og viser til et notat bygget på gamle dokumenter som lå til grunn for bygging av jernbanelinjen fra Støren til Dombås. Advokat Bjørn Hovstad har gjennomgått dokumentene på oppdrag fra fylkeslaget. «Vedlagte notat og dokumenter fra den tid Dovrebanen ble bygget, viser etter vår mening, klart at Jernbaneverket har en plikt til å holde et permanent gjerde på begge sider av jernbanelinjen. Stortingsvedtak, avtaler med de berørte kommuner og skjønnsforutsetningene viser dette», skriver Sør-Trøndelag Bondelag. «I så fall har Jernbaneverket medvirket til at Statsråden har forledet Stortinget med sitt svar den 22. desember», heter det videre i brevet. Brudd på forutsetninger I notatet om saken viser Sør-Trøndelag Bondelag blant annet til en stortingsproposisjon fra 1908, der det går fram at kommunene i 1890 fikk plikt til å bekoste grunnerverv og gjerdehold i forbindelse med utbygging av jernbanen. Kostnadene for gjerdehold ble satt til 2.000 kroner per kilometer for den 93,7 kilometer lange banestrekningen fra Drivstua til Støren. Videre blir det vist til et dokument fra 1926, som blant annet handler om avløsing av distriktenes gjerdeholdsplikt. Sør-Trøndelag Bondelags konklusjon på grunnlag av dokumentene er at «distriktenes plikt til fremtidig vedlikehold av gjerdene ble avløst mot engangsvederlag, hvoretter gjerdeplikten påhviler jernbanen.» Videre i konklusjonen heter det at Jernbaneverkets «neglisjering av vedlikehold av gjerdet er således et klart brudd på de forutsetninger som lå til grunn ved bygging av jernbanen».