Fotoboksene tar ikke påskeferie

Noen høysesong for fotoboks-forelegg er påsken ikke, bortsett fra at økt trafikk enkelte dager også medfører at flere blir fotografert med for høy fart, sier politiinspektør Jan Morgan Guttormsen i Politidirektoratet til NTB. Fotoboksene fotograferte 260.000 trafikksyndere i fjor. Hver tredje fartsovertreder slapp unna. Urasjonell og umoderne drift gjør at staten går glipp av millioninntekter noe kanskje mange bilførere kan prise seg lykkelig for. Tas bort For et par år siden var det mye snakk om å øke tallet på fotobokser i Norge vesentlig. Dette har man nå gått bort fra. I stedet satses det på å holde tallet på bokser rundt 400, men at alle skal være operative til enhver tid. I dag er det ikke alltid kamera i boksene. Der fotobokser kan erstattes av andre trafikksikkerhetstiltak, velger vi å ta boksene bort. Et eksempel på dette er ny E6 inn til Oslo med firefelts vei. Der forsvinner alle boksene, sier Guttormsen. I fjor ble 84.677 bilførere tatt i ordinære politikontroller for å kjøre for fort. 6.214 av disse fikk førerkortet beslaglagt. Fotoboksene alene avslørte 260.000 fartssyndere. Av ulike grunner var det bare 166.000 av disse som fikk forenklede forelegg. 6.000 ble anmeldt. Stort frafall Politibetjent Harald Torseth er koordinator ved politiets ATK (Automatisk trafikkontroll)-senter som er plassert på Farstad i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Dette senteret tar imot fotoboksbilder fra 21 av landets 27 politidistrikter. 76.000, eller om lag 30 prosent av alle fotograferte trafikksyndere i fjor, fikk sine saker avgjort ved forelegg sendt fra dette senteret. Torseth sier til NTB at det er et stort antall som slipper forelegg. I fjor var det faktisk så mange som 88.000 bilførere, tilsvarende hver tredje fotograferte bilfører. Det er først og fremst utrykningskjøretøyer og ikke-skandinaviske kjøretøyer. I tillegg kommer bilder som er så dårlige at de ikke holder som dokumentasjon i retten. For dårlig Både Torseth og Guttormsen sier at det i enkelte tilfeller kan være for dårlig teknisk kvalitet på bildet, men at det ikke nødvendigvis er kameraet som har skylda. Det kan være dårlig vær, tåke, snøbyger, kraftig regnvær eller en dårlig pusset frontrute som gjør at det ikke er mulig å identifisere sjåføren, sier Torseth. I andre tilfeller kan det være at førerens ansikt er delvis tildekket. Det kan ha med høyde og vinkel å gjøre. Ansiktet kan for eksempel være skjult bak sladrespeilet. Er det snakk om ekstrem hastighet, etterforsker vi likevel disse sakene, sier Torseth. Det enorme bortfallet av forelegg som en følge av bilder som ikke holder mål er et spesielt tema på en konferanse politiet skal ha i Bergen like over påske. Tungvint Med 166.000 forenklede forelegg og et gjennomsnitt på 2.500 kroner hver er fotoboksene en melkeku for staten, men mye renner ut igjen som en følge av åpenbar urasjonell og umoderne drift. Fortsatt brukes det vanlig film i noen kameraer, kameraene er ikke on-line til en sentral og fortsatt sitter politifolk rundt på ulike politistasjoner og håndterer fotoboksbildene fra sitt distrikt, delvis i kombinasjon med annet arbeid. ATK-senteret i Fræna, som etter forutsetningen skulle ta hånd om dette for hele landet, har stått nesten på stedet hvil i to år. Statens vegvesen er et ekstra ledd som er fordyrende i et arbeid som burde kunne gjøres betydelig enklere, mindre arbeidskraftkrevende og raskere. Vegvesenets folk sladder passasjerene i bilene på grunn av personvernhensyn. Vi er i dialog med veivesenet og har samtidig bedt departementet om å vurdere om politiet kan overta arbeidet med sladdingen. Først da kan det åpnes for enklere, fulldigitaliserte løsninger med en online-løsning fra fotoboksene til ATK-sentrene, sier Guttormsen.