Partilederne karakteriserer avtalen som historisk fordi den sikrer flertall for en pensjonsordning som skal vare i mange år framover. Dagens forlik sikrer den nødvendige ro og trygghet for et fremtidig pensjonssystem, var gjennomgangstonen på pressekonferansen etter at avtalen var signert. Avtalen øker utgiftene til folketrygden med 2,5 milliarder kroner årlig i forhold til regjeringens forslag, to milliarder i økte utgifter og 0,5 milliarder i tapte skatteinntekter. Skattestimulert pensjonssparing Det som til sist fikk Erna Solberg (H), Dagfinn Høybråten (KrF) og Lars Sponheim (V) til å sette sine navnetrekk under avtaleteksten, var at regjeringspartiene gikk med på å innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008 med et årlig sparebeløp på inntil 15.000 kroner. Partene står imidlertid fritt til å foreslå andre sparebeløp ved de årlige budsjettbehandlingene. H, KrF og V har tidligere forpliktet seg til et beløp på 40.000 kroner. Kristelig Folkeparti er særlig fornøyd med at det nå skal gis pensjonspoeng for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) i inntil seks år per barn. Ellers går endringene i forhold til regjeringens forslag ut på at det gis pensjonspoeng for alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder, og at den årlige inntekten opptil 7,1 G skal være pensjonsgivende mot regjeringens forslag på 7 G Dagens ordninger med omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i den nye folketrygden. Fornøyde regjeringspartier Regjeringspartiene sa seg godt fornøyd med utfallet. Dette er historisk forlik som sikrer oss et sosialt rettferdig pensjonssystem. For regjeringen har det vært viktig å få en løsning med bred støtte for å sikre et pensjonssystem med lang levetid, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap). Avtalen er viktig fordi Stortinget nå kan vedta den største saken i denne stortingsperioden med et flertall som sikrer den lang levetid, sa Hill-Marta Solberg på pressekonferansen. Hun mener at de store grepene i regjeringens pensjonsmelding ligger fast. Inge Ryan (SV) sa at forliket ivaretar de gruppene som tidligere har kommet dårligst ut, men at han helst hadde klart seg foruten skattestimulert pensjonssparing. Satt langt inne Det er ingen tvil om at avtalen var vanskelig å få til, men til slutt ble ansvaret for å få til en varig ordning så stort at H, KrF og V ikke så noen annen utvei enn å gå med på et forlik. Opposisjonspartiene er særlig skuffet over at regjeringspartiene ikke kunne gå med på å innføre pensjonspoeng for studier. Vi mener at dette betyr at de langtidsutdannede kommer dårlig ut, men vi vet også at alternativet til et pensjonsforlik er at de rødgrønne trumfer gjennom enda en dårligere pensjonsreform, sier Erna Solberg. Dagfinn Høybråten legger vekt på betydningen av at de tre tidligere regjeringspartiene står sammen om å sikre et bredt forlik. Han konkluderer med at avtalen er blitt en bra løsning samlet sett. Hovedtrekkene i pensjonen etter forliket: * Det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4, 5 G (283.014 kroner) i inntil seks år per barn. Regjeringens forslag var fire år. * Taket for den pensjonsgivende inntekten blir på 7,1 G (446.533 kroner) mot 7 G (435.000 kroner) i regjeringens forslag. * Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder. * Dagens ordninger for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i den nye folketrygden. * Det blir innført en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008, med et årlig skattefritt sparebeløp inntil 15.000 kroner. H, KrF og V har rett til å foreslå et høyere beløp ved budsjettbehandlingene. * Det vil bli fleksibel pensjonsalder slik at alle kan pensjonere seg fra 62 år, også dem som ikke har mulighet for AFP (avtalefestet pensjon). * Det skal være mulig å kombinere pensjon og arbeid uten avkorting av pensjonen. * Alle år med inntektsgivende arbeid skal danne grunnlag for pensjonen, 1,35 prosent av inntekten hvert år. Jo lengre man jobber, jo høyere blir pensjonen. * Ordningen skal tre i kraft fra 2010.
