I andre halvår 2005 sto mer enn 8.000 langtidsledige og en stor andel personer med avsluttet attføringsprogram uten regelmessig oppfølging fra Aetat, viser rapporten. Mangelfull oppfølging av personer som i utgangspunktet står svakt på arbeidsmarkedet, vil kunne føre til mindre mulighet til å få jobb, med økte trygdeytelser som konsekvens, heter det i Riksrevisjonens konklusjon. Sliter Riksrevisor Jørgen Kosmo slår fast at det til tross for stort press i arbeidsmarkedet, ikke ser ut til at langtidsledige, innvandrere, funksjonshemmede og unge i større grad enn tidligere kommer seg i jobb. Arbeidskraften hentes heller utenfra enn fra de gruppene som lenge har vært uten jobb, sier Kosmo. Han mener NAV må ta noe av skylden for dette, siden revisjonens rapport avdekker manglende kvalitetskontroll av de mange tiltaksplassene. For mens NAV er gode på å telle antall plasser, er det bare i liten grad systemer på plass for å sikre kvaliteten i saksbehandlingen og på tiltaksplassene. Rapporten viser også at det er store fylkesvise forskjeller i behandlingen av langtidsledige, innvandrere, ungdom og yrkeshemmede på arbeidskontoret. Må diskutere pengebruk I 2005 ble det brukt 3,3 milliarder kroner på tiltaksplasser. Kosmo mener det nå bør diskuteres alternativ bruk av disse milliardene. Det er ingen grunn til å avvikle ordningen, for tiltaksplasser kan fungere for den enkelte. Men har man ikke oversikt over resultatene, blir det vanskelig å utvikle nye tiltak som fungerer, sier Kosmo til NTB. Han mener ett alternativ kan være i større grad å bruke tiltakspengene direkte i bedriftene. Både arbeidsmarkedet og bedriftene forandrer seg. Man vil være bedre tjent med større fleksibilitet, sier Kosmo, som understreker at det ikke er opp til Riksrevisjonen å komme med endringsforslag. Men noe må gjøres, fastslår Kosmo.
