Viltgjerder virker ikke

Sju menneskeliv er gått tapt i sammenstøt med storvilt de siste fem årene, 30 er blitt hardt skadd, mens 328 har pådratt seg lettere skader. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå. En stor andel av ulykkene skyldes at bilføreren ikke tar hensyn til fareskiltene. Riksvei 3 gjennom Østerdalen er kanskje den veistrekningen i landet med flest elgpåkjørsler, og det til tross for at den er godt utstyrt med elgskilt, sier Kurt Isak Undereidet i If Skadeforsikring. Etter nyttår har denne veistrekningen i gjennomsnitt hatt én elgpåkjørsel om dagen. Verre enn bil Ifølge fagsjefen i If er det mye som tyder på at byfolk på vei til fjellet særlig utsatt for sammenstøt. Elg er et sjeldent syn i byen. Da er det også lettere å overse skiltene og trå hardt på gasspedalen der man heller burde ta det med ro. Bygdefolk er mer vant til elg langs veiene og har større respekt for dem. Dessuten er de nok litt bedre kjent med hvor elgtrekkene går og på hvilken tid av året elgen rører mest på seg, sier Undereidet. Elgpåkjørsler er ekstra farlige på grunn av dyrets fasong og store vekt. Skadene blir store når en bil i fart treffer de lange beina og får det meste av den veldige kroppsmassen i frontvinduet. Å kollidere med en elg er ofte verre enn å kræsje med en motgående bil, sier Undereidet. Hvert år blir 1300-1400 elger drept i sammenstøt med biler. Nesten en fjerdedel av ulykkene skjer i Hedmark. I vintrer med mye snø er det ekstra mye elg på farten. Etter store snøfall trekker dyrene ned i lavere lende på jakt etter mat. Bygger flere gjerder Når nye store veier bygges i dag, er penger til faunapassasjer og viltgjerder inkluderte i budsjettet fra start. Vi har ingen totaloversikt over hvor mange penger som brukes på trafikksikkerhetstiltak som skal hindre ulykker med dyr, men det er ingen tvil om at det brukes mer penger på det nå enn før, sier Finn Harald Amundsen, leder for trafikksikkerhetsseksjonen i Statens vegvesen. Variasjoner i viltbestanden er en av grunnene til at ulykkene likevel ikke går ned. Den andre grunnen er paradoksal. Flere bedre veier fører gjerne også til høyere fart og større fare for ulykker når store dyr plutselig bykser ut i veien, sier Amundsen. Ulykkene skjer ofte i grålysningen og oftere i skogkledd terreng enn i åpent landskap. Slipper bonustap og egenandel I tillegg til de voldsomme sammenstøtene, skjer det et stort antall mindre ulykker. Ifs egne tall viser for eksempel at en tredjedel av dyrene som blir påkjørt, er husdyr. For at dyrene skal slippe unødige lidelser, har If innført en ordning som ansporer folk til å varsle. Få er klar over det, men du slipper egenandel og bonustap dersom du kjører på et dyr. Betingelsen er at du sier ifra til politi eller viltnemnd så raskt som mulig etter at du har kjørt på dyret, sier Undereidet. Noen av de andre store forsikringsselskapene har fulgt delvis etter. Vi innførte ordningen for over ti år siden. Grunnen var at mange bilførere stakk av for å slippe erstatning til dyrets eier og tap av forsikringsfordeler. Vi ante ugler i mosen når det kom inn biler med hår og blod på skjermen som bilfører hadde vage forklaringer på, sier Undereidet.