Varsler fortsatt gode tider

Spådommen kom under åpningstalen på årets utgave av Byggedagene, som går av stabelen på Radisson SAS Plaza hotell i Oslo onsdag og torsdag. - Boligmarkedet er interessant som et barometer for å ta temperaturen på byggdelen av BAE-næringen. I 2006 ble det igangsatt over 33.000 boliger - en økning på ca 10.000 enheter i forhold til hva vi bygde i gjennomsnitt på 90-tallet. Det er også 10.000 mer enn det som ble igangsatt så sent som i 2003. Sett i forhold til behovet for nye boliger, så ligger vi imidlertid ifølge Prognosesenteret fortsatt langt etter. Bare i løpet av 2006 ble vi 41.000 flere innbyggere i Norge, hvorav så mange som 33.000 var over 20 år, altså potensielle nye boligetterspørrere. Bare for å holde tritt med den årlige befolkningsveksten, burde det derfor bygges rundt 20.000 boliger pr. år. For å erstatte den årlige boligsaneringen, kan vi legge på ytterligere 15 20.000 boliger. Og som et tredje element, kommer forventet etterspørsel som følge av økt levestandard, med 5 - 10.000 boliger pr. år, utdyper Larssen. Oppmerksomheten rundt boligmarkedet er rekordhøy, men det er først og fremst utviklingen i boligprisene folk er opptatt av. - Prisene på boliger har steget med utrolige 60 % fra 1. kvartal 2003 til 1.kvartal 2007. Det er forståelig at mange frykter at vi står overfor en prisboble. Boligprisene i Norge er nok høye, men sammenligner vi med noen andre europeiske hovedsteder, ser vi at Oslo havner sånn midt på treet. Korrigerer vi for vårt lønnsnivå med en indeks hvor Oslo er 100, ser bildet enda mer beroligende ut. Korrigerer vi i tillegg for den såkalte Big Mac Indeksen, altså hva denne hamburgeren koster i forskjellige land, så synes konklusjonen å være at vi kan ta det helt med ro. Vi betaler i Norge 40-70 % mer enn noen annen av våre naboland eller i land i Euro-området for vår norske Big Mac, sier han videre. Han uttalte videre at i dette perspektivet er det interessant å merke seg sentralbanksjefens årstale, hvor han i sin beskrivelse av boligmarkedet trekker paralleller til Kristianiakrakket mot slutten av 1890-årene. Da førte konkurser og priskrakk landet ut i den største elendighet. Dette var et tema Kåre Valebrokk var innom i sin søndagskronikk i Aftenposten forleden. Men Valebrokk - som senest på Byggedagene for ett år siden også da var innom dette temaet, tror ikke sentralbanksjefen treffer med sin sammenligning; det er for mange faktorer som peker i motsatt retning av et boligkrakk og etterfølgende prisfall, konstaterer Valebrokk. - Om Prognosesentrets vurderinger av boligbehovet er riktig, er det nærliggende å tro mer på Valebrokk enn på sentralbanksjefen, sier Larssen BNL-sjefen har også stor tro på høy aktivitet innen næringsbygg. - Når vi så i tillegg vet at vedlikeholdsetterslepet på den offentlige bygningsmassen er beregnet til 165 mrd, så synes fremtidsutsiktene for aktiviteten innen byggdelen av BAE-næringen å være svært gode, sier han. Anlegg Når det gjelder anleggsbransjen er det imidlertid ingen rekordaktivitet, men det er ikke fordi det er mangel på etterspørsel eller behov. Det offentlige veinettet i Norge har en samlet lenge på 93.000 km. En betydelig andel av stamveinettet har en veibredde som er 7 meter eller smalere. Vegdirektoratets definisjon på god veistandard, er veier som er 8 meter eller bredere. - Skulle stamveiene i Norge få denne bredden, ville det koste astronomiske 230 mrd kroner eller ca 7,5 mrd kr per år i de neste 30 årene. Det betyr 3 mrd kroner mer per år enn dagens bevilgningsnivå. I tillegg kommer veivedlikeholdet. I løpet av de siste 10 årene har Statens vegvesens kjøp av asfalt til vedlikehold, sunket med mer enn 30 prosent. Dette står i grell motsetning til det faktum at det totale trafikkarbeidet har økt med 30% i samme periode. Samferdsel har vært den store taperen i kampen om statsbudsjettmidler. Andelen av statsbudsjettet som brukes på veiformål er faktisk blitt mer enn halvvert de siste 20 årene, fra 3,4 % i 1986 til 1,5 % i 2007. Dette til tross for et historisk løft i samferdselsinvesteringen i årets statsbudsjett på 2,1 mrd. Det er for å si det forsiktig en trist utvikling, mener Larssen. Glede oss Men han mener vi bør gleder oss over de gode tidene vi nå er inne i. - Den totale veksten har vært på utrolige 30 % fra 2003 og frem til i dag og vi har nå anslagsvis 190.000 arbeidstakere i det utførende ledd. Av disse tror vi at ca. 25.000 kommer fra utlandet, uttaler Larssen.