Folk flytter fra utkanten til sentrale strøk

Mer av samme medisin, er Kommunal- og regionaldepartementets svar på at 232 kommuner i utkant-Norge hadde nedgang i folketallet i fjor. Sentraliseringen går raskere enn for 10 år siden.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er sentrale strøk vinner, og distriktene taper. Og utkantene opplever ikke bare fraflytting. I tillegg sliter distriktskommunene med fødselsunderskudd og forgubbing. Norge hadde i fjor den største veksten i folketallet noensinne med en økning på 40.000 personer. Hele veksten kom i 194 av landets 431 kommuner. Fem kommuner hadde uendret folketall, mens 232 utkantkommuner hadde nedgang i innbyggertallet, skriver Nationen. Ikke feilslått politikk Statssekretær Inge Bartnes (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet avviser at det er feilslått politikk fra regjeringens side som er skyld i avfolkningen av distriktene. Jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd hvis vi ikke hadde gjort noe i en økonomisk oppgangsperiode. Tallene viser at vi må trappe opp distriktspolitikken i hele stortingsperioden, sier han til NTB. Han understreker at målsettingen i regjeringserklæringen om å gi folk et reelt valg til å avgjøre hvor de vil bo, står ved lag. Flest nye jobber i byene Bartnes trekker fram at folk flytter oftere fra distriktene i oppgangstider og viser til sysselsettingsstatistikken. Den viser at veksten i sysselsettingen er langt større i byer og tettsteder i distriktskommuner. Vesten i storbyene er på 23 prosent, i småsenterregioner med et innbyggertall på mellom 1.000 og 5.000 er veksten på 5,8 prosent mens den er minus 0,8 prosent i distriktskommunene. Dette viser at det er en klar sammenheng mellom sysselsetting og sentralisering. Derfor må vi trappe opp støtten ekstra til distriktene i økonomiske oppgangstider, konkluderer statssekretæren. Av tiltakene som han håper skal forandre situasjonen trekker han særlig fram gjeninnføringen av den differensierte arbeidsgiveravgiften.