Oppjekking av armeringsyke bruer

Statens vegvesen valgte å gå opp upløyd mark da den nye metoden ble tatt i bruk på et anlegg i Nord-Norge. Etaten sentralt har stått for investering i det nye løfteutstyret, og dette leies så ut til den enkelte byggherre. Statens vegvesen har store forhåpninger til besparelser i forhold til å bruke tradisjonelle teknikker, og ser at dette gir en både mer effektiv og kortere reparasjonstid. Internasjonalt har jekking vært i bruk i mange år. Store skader Til Byggeindustrien sier senioringeniør Bjørn Wiggo Hansen ved Nordland vegkontor at han ikke kjenner til at oppjekking av betongbruer er prøvd ut noen andre steder i Norge. Han er prosjektleder for arbeidet som nå pågår på Hadselbruen i Vesterålen. Dette er et av anleggene i fylket med de største skadene, og som vegkontoret har jobbet mest med. Bruken av den nye metoden virker slik at jekkene tar all vekt av betongsøylene. Mens jekkene er montert utføres så utbedringen. For høy eller lav jekking kan føre til at betongdekket i veibanen sprekker. Han legger til at det ikke er betongen i seg sjøl som skaper problemer. Salt trenger inn på armeringen, slik at ruster i stykker. Noe eller all armering blir ødelagt, og må byttes. Disse korresjonsskadene gjør at betongen sprenges i stykker innenfra. For å gjøre en fullgod jobb må all betongen på bæresøylene fjernes. Dette er nødvendig for å komme bak armeringen. Den største fordelen med den nye metoden er at dette gir en kortere og mer effektiv reparasjonstid. Noe som naturlig nok er god økonomi. Mye arbeid gjenstår For å sette ødelagte bruer i stand igjen må ideelt all armering skiftes. Jekking gjør at armeringen kan skiftes og helt nye søyler støpes, i samme operasjon. I flere år har Statens vegvesen i bru- og fergefylket Nordland jobbet med å rette opp slike skader på en rekke bruer. De største bruene er tatt allerede, men mye arbeid gjenstår ennå. Når valget om metode skal taes må byggherren velge mellom å utbedre små partier punktvis i en mekanisk reparasjon, eller ta dette i en stor arbeidsoperasjon. Skadene på denne bruen var så store at de tradisjonelle arbeidsmetodene uansett var uaktuell. Å bruke jekk setter spesielle krav til betongens bestandighet. På dette anlegget brukes det en vibrasjonsfri betong Massens tetthet gjør at denne flyter lettere utover sammenlignet med andre kvaliteter. En underavdeling av et britisk byggekonsern står for montasje av tårn og jekkene, og er ansvarlig for selve operasjonene med jekkingen. Selskapet er innleid for dette oppdraget. Den økonomiske rammen for arbeidet som gjøres i denne runden er på mellom 18 og 20 millioner kroner, fordelt over 3 år. Kostbart problem Armering som ruster og betong som sprenges i stykker er et stort og kostbart problem. Å forebygge og reparere skader er nesten et evighetsprosjekt, mener Finn Jørgensen ved det samme vegkontoret. For noen år siden utførte de en høyst usikker beregning som viste at det til utbedring av bruer bare på riksveisamband var behov for rundt 100 millioner kroner. Å regne dette ut nøyaktig er i praksis umulig. Først må tilstanden sjekkes nøye, for å finne ut om bruene er verre eller bedre enn antatt. Noe arbeid kan også utløse enda mer nødvendig utbedring. Fra 1995 og i noen år fremover fikk de øremerket 10 millioner kroner hvert år til slike prosjekter, i tillegg til at midler ble hentet fra det ordinære vedlikeholdsbudsjettet. Nå er ordningen med øremerking av midler falt bort. I tillegg til riksveisambandene kommer bruene på alle fylkesveiene. Med et stort udekket utbedringsbehov og beskjedne vedlikeholdsbudsjetter for disse anleggene, er det uansett klart at behovet for mer midler til Nordland er stort. På begynnelsen av 90-tallet ble de sentrale veimyndighetene klar over at dette problemet var mye større enn først antatt. Det ble da gjort grove overslag som viste at kostnadene med utbedring lå på rundt 500 millioner kroner. Omregnet til dagens kroneverdi utgjør nok dette det dobbelte, mener kontorsjef Olav Grindland i bruvedlikeholdskontoret i Vegdirektoratet. Til Byggeindustrien sier han at det samlet de siste årene er bevilget cirka 500 millioner i ekstraordinære midler til slike prosjekter. Fylker som har utsatte bruer får ekstra midler, men disse går inn i de ordinære vedlikeholdsbudsjettene.