Enklest å si nei til all riving

Han har fått sterk kritikk i det siste fordi han har åpnet for riving av enda en bygning i den verneverdige jugendbyen i Ålesund. Siden gjenreisningen for hundre år siden har hvert fjerde jugendhus i byen forsvunnet. Mitt viktigste anliggende er å ivareta verdiene som ligger i jugendbebyggelsen. Det hadde vært det enkleste å si nei til alle søknader om inngripen og riving, men det ville være å sette seg på sidelinja i forhold til en prosess, mener han. Jeg tror det er viktig å ha et sideblikk til hvordan enkeltsaker virker inn og fungerer i forhold til andre samfunnsbehov, sier Ringstad. Samfunnsmessige hensyn som aktivitet i sentrum av Ålesund er blant forholdene fylkeskonservatoren har vektlagt, men han sier at han har vært i tvil i den siste, aktuelle saken der et jugendhus skal rives til fordel for et kjøpesenter. Hvor sterkt? Er det «samfunnsmessige hensyn» når et jugendstilhus rives til fordel for utvidelsen av et kjøpesenter? Nei, mener fagansvarlig for kulturminnevern på Jugendstilsenteret i Ålesund, David Sandved. Han setter spørsmålstegn ved hvor sterkt kulturminnevernet egentlig står når til og med fylkeskonservatoren oppgir «samfunnsmessige hensyn» som begrunnelse når han tillater riving av jugendhuset Rasmus Rønneberggate 18 til fordel for utvidelsen av et kjøpesenter i byen. Jeg trodde det var veibygging, bygging av sykehus og annen infrastruktur til fellesskapet som kom inn under begrepet «samfunnsmessige hensyn». I dette tilfellet er det en privat utbygger som vil utvide kjøpesenteret sitt. Slik jeg ser det, er begrunnelsen snudd på hodet. Kjøpesenteret har allerede støvsugd det meste av handelen i de tidligere handlegatene i byen. Der det før var liv og røre med et mangfold av butikker, er det nå banker, eiendomsmeklere og folketomme gater, sier Sandved. Han kan ikke med sin beste vilje akseptere at fylkeskonservatoren vil ofre et jugendhus for å påskynde en slik utvikling i byen, og endatil begrunne rivingen av Rasmus Rønneberggate 18 med «samfunnsmessig hensyn». Sandved frykter fortsettelsen. Når et kjøpesenter er et samfunnsmessig hensyn godt nok til å rive et jugendhus, hva blir da det neste? spør han. Lobotomering Fylkeskonservatoren har også tillatt riving av interiør og alt annet av innholdet i et jugendstilhus. Bare fasadene står igjen. Det er en praksis som jeg sammenligner med lobotomering. Det var akseptabelt på 1970-tallet, men ikke i dag, ifølge Sandved. Han mener at det som skjer i Ålesund akkurat nå er et tilbakeslag i forhold til verne- og byformidlingsplanen som kom i 2000. Han mener at det i betydelig grad er en Ole Brumm-holdning ute og går både blant politikere og folk flest. Bevisstheten rundt vern av jugendbyen er til stede, men samtidig er det et fokus på vekst og fornyelse som av og til er uforenlig med vern. Det blir litt ja takk, begge deler. Her handler det om å ta vare på byens identitet. Det er helheten, det totale kulturminnemiljøet, i Jugendbyen som gjør Ålesund spesiell, og vi er nødt til å si stopp nå i forhold til en utvikling vi ikke liker. Det er i ferd med å skje et historisk feilgrep i forhold til byutviklingen, sier Sandved. Han mener at Jugendbyen er hovedårsaken til at Ålesund årlig tiltrekker seg et stort antall turister fra hele verden. Det er ingen som kommer til Ålesund for å se et kjøpesenter, sier han.