Byggherrerollen - forprosjektrapport

Utgitt: 2005-10.03 I tillegg til å være tiltakshaver etter PBL, er byggherren definert i kontraktstandarder som entreprenørens oppdragsgiver, og byggherren er omtalt som en ansvarlig aktør i forhold til HMS på byggeplassen i Byggherreforskriften (AML). I andre sammenhenger er det rollene som investor, eier, eller krevende kunde og drivkraft i forhold til innovasjon på kundens premisser i BAE-næringen som står i fokus for interessen omkring byggherren. Begreper som prosjekteier, tiltakshaver, byggherre og oppdragsgiver brukes også på norsk i ulike sammenhenger og delvis omhverandre, litt upresist om en aktør som står ansvarlig for byggeprosjektet som helhet, som eier og finansierer prosjektet og som gjerne er oppdragsgiver for byggenæringens aktører i prosjektet. Entreprisestandarden NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt, definerer begrepet byggherre ut fra byggenæringens perspektiv og behovet for å identifisere partene i et bestemt kontraktsforhold. Byggherren defineres slik i pkt 2.2. byggherre: kontraktspart som skal ha utført det bygg- eller anleggsarbeid som kontrakten omfatter. Byggherrerollen etter NS 8405 er ikke bare en passiv bestiller eller oppdragsgiver. En rekke av bestemmelsene i NS 8405 definerer byggherren som en aktiv part med et omfattende styringsansvar og styringsrett i forhold til entreprenøren under gjennomføringen av kontrakten. Når byggherren velger å benytte seg av sin styringsrett ved å instruere og kontrollere entreprenøren, har ikke dette bare mulige konsekvenser for entreprenørens vederlag, men vil også ha konsekvenser for ansvarsforholdene. De formelle kravene til oppdragsgivers styring og koordinering av prosjekterings- og rådgivningsoppdragene synes å forutsette mindre omfattende faglig kompetanse og ledelse enn for entreprisekontrakter. Byggherreforskriften (kgl. res. av 21.4.95) til Arbeidsmiljøloven definerer byggherre som enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid. Plan- og bygningsloven benytter ikke lengre betegnelsen byggherre, men har innført betegnelsen tiltakshaver. Tiltakshaver defineres ikke eksplisitt i loven. Det er rimelig å anta at tiltakshaver legitimerer seg selv ved å melde seg som tiltakshaver overfor plan- og bygningsmyndighetene, f.eks. ved å undertegne på søknad etter § 93b pkt 1, som tiltakshaver sammen med ansvarlig søker. Ved en gjennomgang av en rekke eksemples ser vi at prosjekteier og byggherre ikke nødvendigvis er en og samme aktør, selv om dette kan antas å være hovedregelen. I andre tilfeller er byggherren en særskilt enhet innenfor prosjekteiers organisasjon, eller kan være en datterorganisasjon, som eies av prosjekteier. En tredje mulighet er at byggherren er en selvstendig virksomhet, som ivaretar byggherrerollen og byggherreansvaret i henhold til kontrakt med prosjekteier. Dersom byggherren ikke er identisk med prosjekteier, er det en forutsetning at byggherren i alle tilfeller har et forhold til prosjekteier som innebærer at byggherren faktisk representerer og opptrer på vegne av prosjekteier som oppdragsgiver og kontraktspart i forholdet til aktørene i byggeprosessen. Tilsvarende vil tiltakshaver enten være identisk med prosjekteier eller byggherren, eller en underliggende enhet som påtar seg tiltakshaveransvaret etter plan- og bygningsloven på vegne av prosjekteier eller byggherre. En nærmere teoretisk og praktisk undersøkelse av forholdet mellom prosjekteier, byggherre og tiltakshaver i ulike faser av byggeprosessen og under forskjellige gjennomføringsmodeller vil kunne gi dypere innsikt og forståelse for disse rollene. Byggherrens mål og formål som oppdragsgiver kan defineres som å inngå og gjennomføre kontrakter som ivaretar prosjekteiers mål og formål med investeringen. Mål og formål drøftes i et livsløpsperspektiv og i forhold til ytre og indre effektivitet. Det gis en kort omtale av det ansvar prosjekteier, byggherre og tiltakshaver pålegges som følge av noen sentrale lover: forurensningsloven, granneloven, plan- og bygningsloven. Lov om offentlige anskaffelser er ikke bare relevant for offentlige byggherrer, men også for andre som vil bygge for utleie til det offentlige eller inngå OPS-avtale. Spesifikt for byggherrerollen er rollen som oppdragsgiver. Byggherren vil måtte forholde seg til et relativt stort omfang aktører som må kontraheres for å få prosjektet realisert. Prosjekteiers og byggherrens ansvar og risiko, styringsmuligheter og handlefrihet bestemmes i stor grad av det kontraktsregime som etableres og hvordan kontraktene følges opp i praksis. I tillegg vil både byggherreforskriften (vedr HMS på byggeplassen) og plan- og bygningslovens bestemmelser om ulike ansvarsposisjoner gripe inn i kontraktsforholdene på ulike måter. I byggets driftsfase som strekker seg over byggets levetid, erstattes prosjekteier-rollen og byggherrerollen av huseierrollen. Huseiers ansvar og risiko blant annet etter ulike lover og i forhold til merverdiavgiftsreglene er også interessant som grunnlag for å forstå byggherrerollen. Rapporten konkluderer med å anbefale et hovedprosjekt, hvor prosjekteier, byggherre og tiltakshaver defineres og utdypes i forhold til ulike faser og gjennomføringsmodeller. For hver rolle og gjennomføringsmodell drøftes: o ansvar risiko muligheter o modeller for ansvars-/risiko overføring o hierarkiske sammenhenger Vi forutsettes at dette gjøres todelt: 1. Først en vurdering av det generiske; dette vil hovedsakelig dreie seg om ansvar, risiko og muligheter knyttet til rollene uavhengig av gjennomføringsmodell. 2. Dernest presiseringer og nyanser som følge av at rollene utøves i de ulike gjennomføringsmodeller, og da også spesifikke forhold knyttet til faser i gjennomføringen. På dette nivået vil modeller for ansvars- og risikooverføring samt hierarkiske sammenhenger belyses. Denne aktiviteten vil starte med en vurdering av hvordan analysearbeidet skal legges opp, prinsipielt og praktisk. Hvordan drøftingsresultatene på beste måte skal linkes opp mot prosjektstyringsnøkkelen blir en viktig del av hovedprosjektet, og her forutsettes tett samordning med prosjekt 2003-2.