Veitrafikken ga økte klimagassutslipp

Dette viser nye kommunetall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Utslippene av de tre viktigste klimagassene, CO2 , metan og lystgass, har økt med 13 prosent i norske kommuner i perioden 1991-2005. Utslippene av de tre andre klimagassene i Kyoto-protokollen, PFK, SF6 og HFK er ikke med i tallene (se tekstboks Om kommunetallene). Veksten er i de fleste kommuner en følge av utslipp fra veitrafikken, som har økt med 28 prosent i perioden. I en del kommuner har det også vært en betydelig vekst forårsaket av industrien. Mens veitrafikkutslippene har økt overalt hvor det kjøres biler, er utslippene fra industrien spesielt knyttet til noen titalls kommuner med utslippsintensiv industri. Nedgang i bruk av oljeprodukter til oppvarming har imidlertid bidratt til å bremse den totale veksten i utslippene. Videre har utslipp fra avfallsfyllinger minket betydelig i perioden, blant annet på grunn av utslippsreduserende tiltak. Gjennomsnittlige utslipp i kommunene ble redusert fra 2004 til 2005. De vanligste årsakene til dette var mindre bruk av fyringsoljer og lavere produksjon i en del industrinæringer. Nedgangen i fyringsoljesalget skyldtes prisforholdet mellom strøm og olje, temperaturer med mer, men også til en viss grad at en del brukere nå velger for eksempel ved- eller pelletsfyring eller fjernvarme. Næringsstruktur og tettstedsstørrelse avgjørende Veitrafikken var altså hovedårsaken til veksten i utslippene, og det var også denne kilden som bidro mest til det samlede utslippet i de fleste kommuner i 2005. Hvilke av de ulike utslippskildene som er av betydning i en enkelt kommune varierer med hvilken næringsstruktur kommunen har. Storbyene har ofte mindre utslippsintensiv industri og lite jordbruk, slik at utslipp fra veitrafikk og fyring står for en stor andel. I enkelte mindre kommuner med store industribedrifter eller mye jordbruk er utslipp fra disse aktivitetene ofte dominerende. I kommuner med avfallsfylling vil også utslipp fra denne kilden være vesentlig. I tillegg til at næringsstruktur har betydning for utslippene i kommunene, viser tallene også at utslipp fra veitrafikk og avfallsbehandling varierer mye. De store byene har gjennomgående lave utslipp per innbygger fra disse kildene. For veitrafikk er forholdsvis lav andel gjennomfartskjøring av betydning. Videre har flere folkerike kommuner avfallsforbrenningsanlegg, noe som minsker utslippene av metan i forhold til om mer av avfallet hadde blitt lagt på fyllinga. For mer spredtbygde kommuner er det ikke noe klart mønster. Noen har svært mye utslipp fra gjennomgangstrafikk eller deponier, mens andre har svært lave utslipp. 8 tonn klimagasser på hver av oss Hvis vi summerer opp alle utslipp i alle kommuner og deler dette på antall innbyggere, viser tallene at utslippene gjennomsnittlig var knapt 8 tonn CO2 -ekvivalenter per innbygger i 2005. Dette inkluderer ikke utslipp fra olje- og gassvirksomhet på sokkelen, skip i havområdene og våre utenlandsreiser med fly og båt (les mer i tekstboksen Om kommunetallene). 167 kommuner har større utslipp enn dette gjennomsnittet, mens 267 kommuner har mindre utslipp. Det er stor spredning i nivåene mellom kommunene, fra 2 tonn/innbygger i Oppegård til 193 i Tysfjord. Av de 20 mest folkerike kommunene er det bare Karmøy og Sarpsborg som kommer dårligere ut enn gjennomsnittet på knapt 8 tonn CO2 per innbygger i 2005. Det som skiller disse to kommunene fra de andre 18 er at de har utslippsintensiv industri i kommunene sine. Folkerike kommuner og byer hadde i stor grad også lavere utslippsvekst enn resten av landet. Mens økningen i utslipp i norske kommuner var på gjennomsnittlig 13 prosent fra 1991 til 2005, var det bare to av de 20 mest folkerike kommunene i landet som økte mer enn dette snittet. For en av disse, Karmøy, er det viktig å merke seg at utslipp av klimagassen PFK ikke er med i tallene. Nasjonalt har utslipp av PFK og SF6 gått ned betydelig, og Karmøy har i motsetning til de andre 19 mest folkerike kommunene et utslipp av PFK fra metallproduksjon. Veitrafikken ansvarlig for drøyt halvparten i Oslo Målt i CO2 -ekvivalenter ble det sluppet ut 1,2 millioner tonn klimagasser i Oslo i 2005. Dette året var veitrafikken ansvarlig for 54 prosent av Oslos utslipp, mens bruk av fossile brensler til oppvarming og andre formål i bygg sto for 33 prosent. Øvrige kilder sto for 13 prosent av utslippene. Siden 1991 har utslippene økt med knapt 4 prosent. Veksten er dominert av økt veitrafikk, men bremses noe av reduserte utslipp fra avfallsdeponier og fra oljefyring. Oslo har to forbrenningsanlegg for avfall, og bruken av disse samt økt kildesortering har ført til redusert deponering av nedbrytbart avfall på avfallsdeponiene. Uttak og avbrenning av metangassen som utvikles under forråtnelsen, har også redusert utslippene. Av de 20 kommunene med flest innbyggere er det bare Stavanger som har mindre utslipp per innbygger enn Oslo. I Oslo var utslippene 2,3 tonn CO2 -ekvivalenter/innbygger, mens landsgjennomsnittet altså er 8. Over halvparten fra vei også i Bergen ... Målt i CO2 -ekvivalenter ble det sluppet ut 711 000 tonn klimagasser i Bergen i 2005. Veitrafikken var ansvarlig for 56 prosent av Bergens utslipp, mens bruk av fossile brensler til oppvarming og andre formål i bygg sto for 22 prosent. Avfallsdeponering bidro til 8 prosent av utslippene, mens øvrige kilder sto for 13 prosent. Siden 1991 har Bergens utslipp økt med nær 11 prosent, litt under landsgjennomsnittet på 13. Veksten er dominert av økt veitrafikk, men bremses noe av reduserte utslipp fra avfallsdeponier og til en viss grad fra oljefyring. I Bergen er det forbrenningsanlegg for avfall og bruken av dette samt økt kildesortering som har ført til redusert deponering av nedbrytbart avfall. Uttak og avbrenning av metangassen som utvikles under forråtnelsen har også redusert utslippene. Bergens utslipp per innbygger ligger også betydelig lavere enn landsgjennomsnittet med sine 3 tonn/innbygger, mens gjennomsnittet er 8. ... mens 40 prosent skyldtes vei i Trondheim Målt i CO2 -ekvivalenter ble det sluppet ut 470 000 tonn klimagasser i Trondheim i 2005. Dette året var veitrafikken ansvarlig for 40 prosent av Trondheims utslipp, og samme andel hadde bruk av fossile brensler til oppvarming og andre formål i bygg. Avfallsdeponering bidro til 6 prosent av utslippene, mens øvrige kilder sto for 13 prosent. Mens veldig mange kommuner har hatt en vekst siden 1991, særlig på grunn av økt veitrafikk, har Trondheim hatt en nedgang på nær 6 prosent i samme periode. Hovedårsaken til nedgangen er nedleggelsen av en utslippsintensiv bedrift, men redusert bruk av fyringsolje i boligoppvarming har også bidratt til nedgangen. Trondheims utslipp på 3 tonn CO2 -ekvivalenter/innbygger er på samme nivå som Bergen og betydelig mindre enn landsgjennomsnittet på 8. Vei sto for nær to tredeler i Stavanger Målt i CO2 -ekvivalenter ble det sluppet ut 258 000 tonn klimagasser i Stavanger i 2005. Dette året var veitrafikken ansvarlig for 63 prosent av utslippene, mens bruk av fossile brensler til oppvarming og andre formål i bygg sto for 23. Øvrige kilder sto for 14 prosent. I 2005 var de samlede utslippene omtrent uendret i forhold til 2004. Økningen av utslippene fra veitrafikken oppveies nesten av mindre utslipp fra oljefyring. Stavangers utslipp per innbygger er det minste blant de 20 største kommunene, med knapt 2,3 tonn/innbygger, litt lavere enn utslippet i Oslo. En medvirkende årsak til dette lave utslippet er at Stavanger ikke har noe eget avfallsdeponi, men leverer sitt avfall til nabokommunen. Industrien viktig for Kristiansand Målt i CO2 -ekvivalenter ble det sluppet ut 408 000 tonn klimagasser i Kristiansand i 2005. Dette året var industrien ansvarlig for 46 prosent av utslippene, mens veitrafikken var ansvarlig for 35. Bruk av fossile brensler til oppvarming og andre formål i bygg sto for 7 prosent. Avfallsdeponering bidro til 5 prosent av utslippene, mens øvrige kilder sto for 12. Siden 1991 har utslippene økt med 12 prosent, litt under landsgjennomsnittet på 13. Veksten er dominert av økte utslipp fra industri og veitrafikk, men bremses noe av reduserte utslipp fra avfallsdeponier og til en viss grad fra oljefyring. Kristiansands utslipp på 5,4 tonn CO2 -ekvivalenter/innbygger er det tredje høyeste blant de 20 mest folkerike kommunene i landet, men ligger likevel noe under landsgjennomsnittet på 8. Vei sto for nesten 40 prosent i Fredrikstad Målt i CO2 -ekvivalenter ble det sluppet ut 325 000 tonn klimagasser i Fredrikstad i 2005. Dette året var veitrafikken ansvarlig for 37 prosent av Fredrikstads utslipp, mens industrien sto for 30. Bruk av fossile brensler til oppvarming og andre formål i bygg sto for 16 prosent. Avfallsdeponering bidro til 4 prosent av utslippene, mens øvrige kilder sto for 13. Siden 1991 har utslippene økt med 1 prosent, vesentlig under landsgjennomsnittet på 13. Veksten er dominert av økt veitrafikk, men bremses noe av reduserte utslipp fra industrien, mindre bruk av olje til oppvarming av bygg samt mindre utslipp fra avfallsdeponi. I Fredrikstad er det forbrenningsanlegg for avfall og bruken av dette samt økt kildesortering som har ført til redusert deponering av nedbrytbart avfall. Uttak og avbrenning av metangassen som utvikles under forråtnelsen har også redusert utslippene. Fredrikstads utslipp på 4,6 tonn CO2 -ekvivalenter/innbygger er det femte høyeste blant de 20 mest folkerike kommunene i landet, men ligger likevel noe under landsgjennomsnittet på 8. Nær halvparten fra vei i Tromsø Målt i CO2 -ekvivalenter ble det sluppet ut 160 000 tonn klimagasser i Tromsø i 2005. Dette året var veitrafikken ansvarlig for 46 prosent av Tromsøs utslipp, mens bruk av fossile brensler til oppvarming og andre formål i bygg sto for 16 prosent. Innenriks luftfart bidro til 9 prosent av utslippene, avfallsdeponering til 7, mens øvrige kilder sto for 22 prosent. Siden 1991 er utslippene redusert med 9 prosent, mens gjennomsnittskommunen har økt sine utslipp med 13. Denne reduksjonen kommer til tross for at veitrafikk og annen samferdsel i Tromsø har økt sine utslipp i perioden. Nedgangen skyldes først og fremst mindre bruk av fyringsoljer i industrien, næringsvirksomhet og husholdningene og reduserte utslipp fra avfallsdeponi. Tromsøs utslipp på 2,6 tonn CO2 -ekvivalenter/innbygger er det tredje laveste blant de 20 mest folkerike kommunene i landet og ligger godt under landsgjennomsnittet på 8 tonn/innbygger. Utslippene i Drammen redusert med 1 prosent Målt i CO2 -ekvivalenter ble det sluppet ut 227 000 tonn klimagasser i Drammen i 2005. Dette året var veitrafikken ansvarlig for mer enn halvparten av Drammens utslipp (53 prosent), mens industriens utslipp bidro til 22 prosent. Bruk av fyringsoljer i annen næringsvirksomhet og husholdningene bidro til 13 prosent, mens avfallsdeponering forårsaket 6 prosent av totalutslippene. Andre utslipp sto for til sammen 6 prosent. Siden 1991 er utslippene redusert med 1 prosent, mens gjennomsnittskommunen har økt sine utslipp med 13 prosent. Denne reduksjonen kommer til tross for at veitrafikken i Drammen har økt sine utslipp vesentlig i perioden. Nedgangen skyldes først og fremst betydelig reduserte utslipp fra avfallsdeponering på grunn av økt metangassuttak, og at det legges mindre nedbrytbart avfall på fyllinga. Drammens utslipp på 4 tonn CO2 -ekvivalenter/innbygger ligger omtrent midt på treet blant de 20 mest folkerike kommunene i landet, men er betydelig mindre enn landsgjennomsnittet på 8 tonn/innbygger.