- Behov for sikring undervurdert

De sier også at organiseringen av prosjektet var uheldig.

Gruppen har som del av sitt arbeid foretatt befaringer av rasområdet og gått gjennom en stor mengde dokumenter fra forundersøkelser, planlegging/ prosjektering, bygging og drift av tunnelen. I tillegg er det avholdt flere møter med involverte parter og foretatt intervju med nøkkelpersoner. Undersøkelsesgruppens viktigste konklusjoner på grunnlag av den gjennomførte granskning er som følger: 1. De utførte geologiske forundersøkelsene er vurdert å være tilfredsstillende, og raset kan derfor ikke settes i sammenheng med mangelfulle forundersøkelser. 2. Den direkte årsaken til raset var en svakhetssone (forkastning) med delvis omvandlet og forvitret bergart, infisert av svelleleire, som etter hvert ga et så stort trykk mot sikringskonstruksjonen at den brøt sammen. Dette kan ha foregått som en gradvis prosess, men nedfallet av det vesentlige av rasmassen skjedde trolig brått. 3. Rassonen ble registrert under drivingen, og dessuten vurdert på et senere tidspunkt da man oppdaget sprekker i sprøytebetongen. Det ble ved denne anledningen foretatt tilleggssikring. Sonen ble derfor ikke oversett, men behovet for permanent sikring ble undervurdert. 4. Organiseringen av prosjektet var uheldig. Rollefordeling mellom den utførende og byggherrefunksjonen var ikke klart definert, og det var ulike oppfatninger om ansvarsfordeling i prosjektperioden. Spesielt gjelder dette ansvaret for å iverksette ingeniørgeologisk kartlegging under tunneldriving og for å bestemme den permanente sikringen. 5. Det var ikke personell med nødvendig ingeniørgeologisk kompetanse på tunnelprosjektet. Prosjektet hadde heller ikke tilstrekkelig bemanning for fortløpende registrering av de ingeniørgeologiske forholdene i tunnelen og for kvalifisert vurdering av nødvendig permanent sikring. 6. De ingeniørgeologiske forholdene ble ikke systematisk kartlagt og eksisterende dokumentasjon er mangelfull. Omfang og lokalisering av de utførte av sikringsarbeidene ble rapportert i prosjektet, men denne dokumentasjonen er ikke lenger tilgjengelig. 7. Drifts- og vedlikeholdskontrakten omfattet (frem til 31.08.06) ikke periodisk inspeksjon av sikringsarbeidene.

Det er gått ca. 10 år siden tunnelen ble bygd, og noen av de uheldige forholdene som er påpekt er allerede ivaretatt. Det er likevel rom for forbedringer, og de viktigste tiltak som i denne rapporten er foreslått for å få til dette er: 1. Å sørge for at det er tilstrekkelig bemanning, med den nødvendige kompetansen på anlegget, slik at registrering av de ingeniørgeologiske forholdene blir registrert fortløpende. 2. Innføring av byggherrens halvtime der byggherren får tid til å utføre nødvendige kartleggingsarbeider, og dessuten foreta en vurdering av nødvendig sikring. Som en kvalitetssikring skal denne vurderingen gjøres sammen med bas eller formann fra entreprenøren. Entreprenøren skal stille arbeidsplattform med god belysning, og ikke ha anledning til å utføre annet arbeid på stuff under byggherrens halvtime. Entreprenørens innsats honoreres etter prissatt post i anbudet. 3. Det må erkjennes at sikring med bolter og sprøytebetong ikke kan takle alle typer vanskelige fjellforhold. Tyngre sikring, inkludert full utstøpning, må derfor alltid være med som en aktuell opsjon for sikring, spesielt i soner med svelleleire. 4. Etablering av et system for utkvittering av utført sikring, og for å sikre at utført sikring blir loggført på egnede skjemaer og tegninger. 5. Utført sikring, spesielt sprøytebetongen, skal kontrolleres for sprekker og dårlig heft, minst en gang før sikringen dekkes av vann- og frostsikringshvelv. Eventuelle mangler utbedres ved tilleggssikring. 6. Regelverk og rutiner må forbedres for å sikre at det for alle prosjekter utarbeides tilfredsstillende sluttrapport med ingeniørgeologisk beskrivelse samt logger over fjellforhold og utført sikring. 7. Etablering av inspeksjonsrutiner der man ved bestemte frekvenser kontrollerer sikringens tilstand. Tunnelprofilet (teoretisk utsprengt profil) utvides med 20 cm for å bedre mulighetene til å inspisere bak hvelvet. Hvelvet utstyres slik at inspeksjonen kan foretas på en effektiv og sikker måte, bl.a. med stiger, sikkerhetsline, og langsgående skinne til å gå på. 8. Arkiveringsrutinene må forbedres slik at prosjektdokumenter som kan ha betydning for senere vurderinger blir tilgjengelig i tunnelens levetid. Spesielt gjelder dette logg fra tunnelen med geologiske registreringer og utført sikring. - Jeg vil nå be Vegdirektoratet komme med en vurdering av rapporten der direktoratet gir en nærmere urededning for sine interne kontrollrutiner og ev. endringer i disse. Denne saken er så viktig at jeg tar sikte på å utrede raset nærmere i en samleproposisjon som er planlagt lagt frem for Stortinget i mai. Problemstillinger knyttet til kontroll og tilsyn vil bli en viktig del av en slik utredning, uttaler samferdselsminister Liv Signe Navarsete.