Bygdø Kongsgård overlevert Kongen

Onsdag organiserte Statsbygg en omvisning for pressen. Restaureringen av Bygdø Kongsgård er et av de prosjektene som har krevd lang tid og mye kunnskap. Restaureringen av dette praktbygget har omfattet blant annet reparasjon av bærende konstruksjoner, fornyelse av vann, avløp og elektrisk anlegg, og ikke minst, restaurering av rom og overflater fra 1700-, 1800- og 1900-tallet. Samarbeidsprosjekt Restaureringen av Bygdø Kongsgård har krevd nøye planlegging, nøyaktighet, dokumentasjon og godt samarbeid særlig med Riksantikvaren og Det Kongelige Hoff. Statsbygg har hatt stor fokus på streng økonomistyring. Byggesakens gang Byggesaken startet i 2000 med bygningsteknisk undersøkelse som avdekket store råteskader på bærekonstruksjonene og velbevarte og tidstypiske interiør og eksteriør fra 1700- og 1800-tallet. I 2001 laget Slottsutvalget en veileder for større tiltak på statens kongelige eiendommer som Statsbygg har fulgt gjennom hele prosessen. I 2002 ble forprosjektrapport med kalkyle utarbeidet med innspill fra FAD, Statsbygg, Riksantikvaren og Det Kongelige Hoff. Dette var avgjørende fase. Statsbygg brukte ett år på å få et godt forprosjekt og god samarbeid før vi i 2003 fikk godkjent revidert forprosjekt, og kunne starte med kontrahering av entreprenør i 2004. Arbeidene startet 1. april 2004. Tilsvarende prosjekter har ikke vært utført tidligere i Norge. Den største utfordringen med prosjektet var hvordan reparere bærekonstruksjonene fra 1733 uten å ødelegge overflater ute og inne. Hva gjorde vi? Statsbygg engasjerte de riktige folk: dyktige og forsiktige håndverkere som kunne kle av tømmerbygningen bit for bit. Deretter kunne de reparere laftevegger, taksperrer og bjelkelag i den avklede tømmerbygningen. Et lagertelt og merkesystem for ti tusen demonterte bygningsdelene ble planlagt før byggestart. Så var alle bygningsdeler remontert på opprinnelig sted. Dette krevde nøyaktig planlegging i alle faser av prosjektet. Nå er hovedbygningen mer solid enn da den var ny, mens reparasjonen av bærende konstruksjoner har knapt etterlatt spor. Uten innlagt vann og strøm, slik som i 1733, hadde byggesaken vært enklere. Nå holder tekniske fasiliteter dagens standart. Kongefamilien kan på nytt ta bygningen i bruk som sommerbolig. Arkitektonisk utfordring Den største utfordringen for arkitekten, som er 4B arkitekter, har vært det å forme en helhetsløsning basert på Riksantikvarens retningslinjer, og samtidig ta hensyn til at Bygdø Kongsgård også skal være en sommerbolig for den regjerende monark, uten at bygningen skal fremstå som et museum. For å sikre størst mulig grad av romlig sammenheng mellom rommene i 1. etasje, er gulvene i hovedsak gitt en ensartet utførelse i form av hvit/lutete plankegulv. Dette har åpnet for at veggbehandlingene kan få en stor variasjon med hensyn til farge og mønstre uten at helhetsvirkningen mister sin kraft. Videre har det vært viktig å ta vare på alle autentiske spor som paneler, dører og listverk som speiler tiden bygningen har eksistert i, og de ombygninger som har skjedd underveis. Nå er hovedbygningen ferdig, og Det Kongelige Hoff overtok den 30. januar i år. Foto: Anne-Beth Jensen