Oljen har løftet optimismen i Kristiansund

Det har virkelig tatt av her nå, sier direktør Alf Dahl. Mens det for ti år siden var 18 firmaer og 125 ansatte på oljebasen, er det i dag 60 firmaer og 750 ansatte innenfor portene. Aktiviteten utenfor kysten har økt tilsvarende. Dette har gitt ringvirkninger til hele Kristiansund-regionen og bidratt til at optimismen er kommet tilbake. Hotellene, det lokale næringslivet og flyplassen merker godt trykket fra et høyt tempo i oljevirksomheten. Den gamle silde- og klippfiskbyen rir igjen på en bølge av håp og muligheter. Kristiansunds alltid optimistiske ordfører Dagfinn Ripnes (H) ser nå konturene av et vekstkraftig regionsenter på Nordmøre med 30.000 innbyggere. 13 rigger Det er bare fem år siden vi vurderte permitteringer her. Det var i 2002/2003. Høyere oljepris, økning i leteaktiviteten og ikke minst vilje til å lete etter olje og gass har snudd situasjonen helt. Nå er problemet heller å finne nok kompetente folk, sier Dahl til NTB. Ute i Norskehavet skjer det svært mye nå. Det er det også flere hundre personer i arbeid. Det er gjort funn på Tyrihans-, Onyx- og Elida-feltene. Helikopter- og servicebasen i Kristiansund betjener installasjonene Draugen (Shell), Heidrun, Åsgard A og B, Kristin (alle Statoil) og Njord (Hydro) som alle er i produksjon. I tillegg kommer leteboring og prosjektaktiviteten. Det foregår lete- eller produksjonsboring på feltene Hans, Eni, Zita, Onyx og Ormen Lange. Også på Kristin, Åsgard og Heidrun foregår det produksjonsboring. Sju rigger er i aktivitet i tillegg til de seks faste. Tok tid Dahl mener at nye funn er nødvendig for å holde en kontinuerlig, høy aktivitet oppe på basen, men sier samtidig at dagens produksjon, sammen med feltene som er besluttet utbygd, gir garantier for god aktivitet i 40-50 år på basen. Det er bare noen få år siden Kristiansund hadde en arbeidsledighet på 15 prosent. For et par år siden begynte vi å merke endringen. Den kom som et resultat av en bevisst satsing gjennom mange år, mener Kristiansunds ordfører Dagfinn Ripnes. Kristiansunds oljehistorie startet i 1970. Det skulle gå 35 år før resultatene ble skikkelig merkbare i byen. Eller vel 12-14 år etter at den første oljen ble hentet opp fra Draugen-feltet. God drahjelp Ripnes sier at kommunen har ført en offensiv investeringspolitikk de siste årene, som også har vært god medisin for kristiansundernes selvbevissthet. Det er investert store beløp i ny storkai, nytt badeland og nye ungdomsskole. På samferdselssektoren er Atlanterhavstunnelen mellom Kristiansund og Averøy under bygging. Imarsundforbindelsen til Aure kommune er nylig åpnet. Et område i sentrum som tidligere ble kalt Murmansk er i dag et nytt og moderne kjøpesenter. Vi har fått god drahjelp av oljevirksomheten, og vi kan vel si at alt som skjer på olje- og gassektoren i dag er selve bærebjelken i Kristiansunds næringsliv. Men det gror godt i underskogen av lokale bedrifter også, sier Ripnes. 30.000 innbyggere? At det nå går ekstra godt, har også sammenheng med høykonjunkturen i hele landet, sier ordføreren. Han mener at oljen gir en forutsigbarhet i et 40-50-årsperspektiv. Byen vil ikke være så sårbar for svinginger i konjunkturene som den tidligere har vært. Kristiansund og Frei kommuner slås sammen om et knapt år. Byen får da rundt 23.000 innbyggere. Nedgang i folketallet er allerede snudd til vekst. Ripnes ønsker seg et regionsenter på Nordmøre med rundt 30.000 innbyggere. Det kan bare oppnås ved en sammenslåing med nabokommunen Averøy. En større bykommune vil kunne fremstå som enda mer attraktiv, den vil ha sterkere muskler og større muligheter for vekst, mener ordføreren.