81 000 flere sysselsatte

Fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006 økte antallet sysselsatte med 81 000, mens tallet på arbeidsledige gikk ned med 37 000. Arbeidsstyrken (summen av de sysselsatte og arbeidsledige) økte dermed med 44 000 personer. Dette er noe mer enn befolkningsveksten; den voksne befolkningen (16-74 år) økte med 39 000 personer i samme tidsrom. Yrkesaktiviteten øker Når vi måler arbeidsstyrken i prosent av befolkningen, får vi et mål på yrkesaktiviteten. Yrkesaktiviteten økte med 0,4 prosentpoeng i 4. kvartal 2006 sammenlignet med samme kvartal året før, og det var oppgang i yrkesaktiviteten både for menn og kvinner. Yrkesaktiviteten blant de yngste (de under 25 år) viser derimot en nedgang på 0,9 prosentpoeng fra samme kvartal året før, og har ikke vært så lav i 4. kvartal siden 1995. Dette skyldes til dels endret alderssammensetning innad i gruppen. Det blir flere av de aller yngste (under 20 år), og denne gruppen har svært lav yrkesaktivitet. For aldersgruppen 55-74 år er det motsatt: Yrkesaktiviteten blant de eldste arbeidstakerne har økt med 2,6 prosentpoeng, og en må tilbake til 1970-tallet for å finne tilsvarende høy andel yrkesaktive (49,4 prosent). Også her spiller endret alderssammensetning en rolle. Det blir flere av de unge eldre (gruppen 55-64 år), og denne aldersgruppen har høyere yrkesaktivitet enn de aller eldste (gruppen 65-74 år). Imidlertid ser det også ut til at yrkesaktiviteten også øker innen ettårige aldersklasser, slik at det ikke bare er endret alderssammensetning som ligger bak oppgangen i yrkesaktivitet blant eldre. Flere på deltid En stor del av den totale økningen på 81 000 sysselsatte fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006, var blant personer som arbeidet deltid eller kort heltid. Antall personer med en avtalt arbeidstid på 20-36 timer økte med 62 000. Både heltids- og deltidssysselsettingen økte, men oppgangen var relativt sett sterkest for de deltidssysselsatte. Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid gikk likevel opp, fra 33,9 til 34,2 timer per uke. Det var særlig blant menn at gjennomsnittlig avtalt arbeidstid økte. Denne ligger nå på 37,4 timer per uke, mot 30,6 timer per uke blant kvinner. For sjette kvartal på rad stod finansiell og forretningsmessig tjenesteyting for den sterkeste sysselsettingsveksten. Fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006 var økningen på 33 000 personer i disse bransjene. Næringen annen forretningsmessig tjenesteyting dekker blant annet ulike typer konsulentvirksomhet, samt utleie av arbeidskraft. Også innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var det oppgang i perioden, på 14 000 personer. Sterkest vekst på Østlandet og Vestlandet Hele 79 prosent av sysselsettingsveksten kom i det sentrale Østlandet og på Vestlandet. I Oslo og Akershus økte sysselsettingen med til sammen 30 000 personer fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006, mens vestlandsfylkene stod for en oppgang på 34 000 personer. Halvparten av alle sysselsatte bor i de nevnte fylkene (24 prosent i Oslo og Akershus, og 26 prosent i vestlandsfylkene), noe som også var tilfelle i 4. kvartal året før. 37 000 færre arbeidsledige Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 37 000 færre arbeidsledige i 4. kvartal 2006 enn i 4. kvartal 2005. Fallet i ledigheten var sterkest for personer under 24 år hvor det ble 14 000 færre arbeidsledige. Også i aldersgruppen 25-54 år var det nedgang. De arbeidsledige utgjorde 2,5 prosent av arbeidsstyrken 2,6 prosent for menn, og 2,4 prosent for kvinner. Antall registrerte helt arbeidsledige ved arbeidskontorene gikk i samme periode ned med 23 100 personer. Andelen av de ledige som er langtidsledige var i 4. kvartal 2006 på 32 prosent, en økning på 6 prosentpoeng fra 4. kvartal året før. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet. Økningen i andelen langtidsledige kommer av at nedgangen i ledigheten særlig kom blant nye ledige, det vil si personer med under et halvt år sammenhengende ledighet bak seg. 13 000 flere midlertidig ansatte 203 000 personer var midlertidig ansatt i 4. kvartal 2006, en økning på 13 000 fra 4. kvartal 2005. De midlertidig ansatte utgjorde dermed 9,3 prosent av alle ansatte, opp 0,4 prosentpoeng fra 4. kvartal året før. Det relativt sett høyeste innslaget av midlertidige ansettelser i 4. kvartal 2006 fant vi innenfor undervisning (16 prosent av alle ansatte), helse- og sosialtjenester (15 prosent), samt hotell- og restaurantvirksomhet (14 prosent). Lavest var innslaget innenfor transport og kommunikasjon og innenfor industrien. I begge disse næringene var 5 prosent av alle ansatte midlertidige. Uendret antall undersysselsatte Antallet undersysselsatte var på 97 000 i 4. kvartal 2006, om lag uendret fra 4. kvartal året før. Undersysselsatte er deltidssysselsatte som ønsker mer arbeid. Som andel av alle deltidssysselsatte, utgjorde undersysselsettingen 15,0 prosent i 4. kvartal - 0,8 prosentpoeng mindre enn i samme kvartal året før. Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte, får vi at i 4. kvartal 2006 tilbød disse to gruppene et antall arbeidstimer som svarer til 84 000 heltidsjobber - 31 000 færre enn i samme kvartal året før. Endringer i AKU fra 2006 Fra januar 2006 er det gjort noen endringer i AKU. Tallene for sysselsetting og arbeidsledighet er nå mer sammenliknbare med tall fra land i EU, mens målingen av faktisk arbeidstid blir mer nøyaktig. Endringene i AKU vil derfor gi et skifte i nivåtallene. Vi har anslått størrelsen på bruddet for de ulike hovedtall, og på grunnlag av dette laget to tallsett for 4. kvartal 2006 i tabellene. I teksten over blir endringstallene siste år kommentert ut ifra tall for 4. kvartal 2006 beregnet etter gammel metode. SSB vurderer altså at man får et best bilde av utviklingen fra 2005 til 2006 ved å se på tall beregnet etter gammel metode i begge år. Men når man skal jamføre nivåtall for Norge med tall for andre land, er tallene beregnet etter ny metode best. Med de endringene som er gjort i AKU, får vi i 4. kvartal 2006 følgende effekter på hovedtallene med ny metode: Arbeidsledigheten blir uendret på 2,5 prosent (nedjustert fra 61 000 til 60 000 personer), mens sysselsettingen blir 70,0 prosent med ny metode mot 70,9 prosent med gammel metode. I antall personer, medfører endringen 10 000 flere sysselsatte. Andelen i arbeidsstyrken blir 1,0 prosentpoeng lavere (men 10 000 flere personer). Forklaringen på at sysselsettingen og arbeidsstyrken målt som andel av befolkningen går ned, mens de absolutte tall går opp, er at en nå inkluderer 15-åringer og at aldersdefinisjonen er endret. Alder refererte seg før til utgangen av året, men gjelder nå referanseuken folk intervjues om. Endringene i AKU blir omtalt i et eget notat om omleggingen.