Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om hvilke oppgaver de kommende regionene skal ha, men den geografiske inndelingen vil bli presentert først i 2008. Vi er i full gang med å behandle forslagene til hvilke oppgaver regionene skal ha, men dette kan ikke ses på uavhengig av geografisk inndeling., sier Reikvam til NTB. Åge Starheim (Frp) er langt på vei enig. Han betegner diskusjonen om innholdet som hypotetisk så lenge man ikke vet om det blir fem store regioner, eller om regionene blir som dagens fylkeskommuner. Debatten blir problematisk når vi ikke vet hvor store regionene blir og hvor store mulighetene blir til å overfør nye oppgaver. Vi mangler et klart mål. Det meste blir derfor hypoteser, sier Starheim til NTB. Mandag avholdt Stortingets kommunal- og forvaltningskomité åpen høring om regjeringens forslag. I alt var 15 organisasjoner invitert til å komme med sitt syn. Miljø. vei og landbruk Ifølge regjeringens stortingsmelding skal de nye regionene få de fleste kontrolloppgavene på miljø- og landbruksområdet, bortesett fra klage- og kontrollsaker. Regionene skal også få ansvar for veier, Innovasjon Norge, oppdrettskonsesjoner og formidling av spillemidler. Regjeringen går inn for at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivå, ikke bare stat og kommune slik Høyre og Fremskrittspartiet ønsker. Hva med folkehelsen? Blant organisasjonene som var invitert til å delta, var Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner. Tidligere sosialminister Guri Ingebrigtsen (Ap), som leder nettverket, var bekymret for folkehelsens plass i de nye regionene. Har ikke regjeringen engang vurdert hvilke nye folkehelseoppgaver som kan overføres til regionene, spør hun. Hun viser til at fylkeskommunene i 2003 ble oppfordret av Stortinget til å satse på folkehelsearbeid, og hun er derfor svært skuffet over at folkehelsearbeid nesten ikke er nevnt i stortingsmeldingen om regionreformen. I høringen pekte Ingebrigtsen særlig på at myndighetenes ensidige prioritering av sykehus og pleie- og omsorgstjenester ikke vil løse de store helseutfordringene som nasjonen står overfor. I alt består stortingsmeldingen av 81.487.111 ord. Betegnelsen folkehelse er brukt 17 ganger, hvorav 12 i ett av vedleggene, sier den tidligere Ap-statsråden.
