Klimaendringer rammer norsk natur

I lavereliggende strøk vil villsvin kunne etablere seg, og det blir mer elg, hjort og rådyr. Trekkfuglene kommer tidligere tilbake, legger egg tidligere og legger flere egg. Noen trekkfugler, som trosten, kan bli på samme sted hele året. Det kan bli flere fugler og flere fuglearter, nattergal og fossekall har allerede økt i antall, melder forskning.no. Temperatur Den årlige middeltemperaturen i Norge forventes så stige med 2,5 til 3,5 grader celsius de neste 100 årene. Temperaturen stiger mest i innlandet og i nord. Det vil bli økt nedbør, særlig på Vestlandet. I enkelte områder kan nedbøren øke med 20 prosent. På Østlandet blir det derimot mer tørke. Havnivået vil stige med opptil en halv meter. 98 prosent av breene smelter. Av 1.627 breer får vi trolig bare beholde 28, ifølge direktoratet. Vekstsesongen for planter vil øke, og vi kan vente tidligere kjønnsmodning hos dyr. Tregrensen klatrer oppover og gjengroingen i fjellet og kulturlandskapet vil øke. Villreinen vil få dårligere levekår ved at vinterbeitene ises ned. Liv i vann Surere vann i havet som følge av økt CO2 innhold i lufta, kan ødelegge korallrevene, men også ta knekken på planktonarter som er avgjørende for mange fiskeslag. Fiskeslag som ikke tåler høyere temperaturer, flykter nordover. Blant dem er torsk og makrell, skriver forskning.no Varmekjære treslag som bøk, eik og lønn blir mer vanlig, og nye typer sopp og urter følger med. Flått og flaggermus vil bre seg til større deler av landet, og med nye dyrearter kommer også nye sykdommer som kan være en trussel for de artene som allerede er her.