Skjulte betongskader i fjøs og gjødselkjellere

Skjulte betongskader i fjøs og gjødselkjellere er en kostnadsbombe for mange norske bønder. En enkel og rimelig løsning kan være utvendig lagring av gjødsla, skriver Felleskjøpet på sine hjemmesider.

Vegger i gjødselkjellere revner. Fjøsgulv forvitrer og faller ned. Dyreliv går tapt. Gjødselgass kan skade både folk og fe. Kanskje er det på tide å tenke på andre måter å lagre bløtgjødsel på enn det som har vært vanlig i Norge. - I gamle dager var det vanlig med felles hus for folk og husdyr på gården. Slik er det heldigvis ikke i dag. Neste trinn i utviklingen kan være at husdyrgjødsla flyttes til en egen kum utenfor bygningen. Bare på den måten kan røkter og husdyr sikres et akseptabelt arbeids- og livsmiljø, sier soussjef Fred Nilsen i Gjensidige, sektor landbruk. De siste årene er det avslørt en skjult kostnadsbombe for norsk landbruk: dårlig betong i spalteplank, fjøsgulv, gjødselkjellere og surfòrsiloer. Det skremmende er at dette ikke bare gjelder gamle fjøs, men også driftsbygninger fra 1970-80-tallet. Bønder flest tenker nok at når noe er støpt i betong, så står det til Dovre faller. Slik er det dessverre ikke. Det viser seg at fjøsmiljøet gir en større påkjenning på betongen enn de fleste andre steder. - Tette gjødselkjellere med bløtgjødsel og lite ventilasjon, stiller spesielle bygningstekniske krav. Svovel- og nitrogenholdige gasser slår seg på vegger og tak, omdannes til syrer og skaper et aggressivt miljø. Det blir en voldsom påkjenning på betongen, særlig over gjødseloverflaten, forteller Dag Frode Fridheim, som er leder for Landbrukstilsynets seksjon for tekniske innretninger. Sammen med en rekke institusjoner, blant annet institutt for tekniske fag ved NLH, SINTEF i Trondheim, Bondelaget, betongbransjen og forsikringsselskapene, skal Fridheim bokstavelig talt dykke ned i bondens møkkakjellere for å registrere skader på betongkonstruksjoner. - Vi vil både avdekke årsaker, vurdere mulige utbedringsmetoder og forebygge at lignende uheldige forhold oppstår, sier Fridheim. Det som synes klart, er at betongkvaliteten i stor grad ikke har vært tilpasset det aggressive miljøet i landbruket. Aller mest utsatt for skader har betongelementer av typen Ribodekke vist seg. På 1960-,70 og 80-tallet ble det bygget hundrevis av driftsbygninger med større eller mindre arealer Ribodekke, særlig i Mjøs-fylkene, på Nordvestlandet og i Trøndelag. Miljøhensyn har gjort kravet til betongkvaliteten enda større. For miljøet er det om å gjøre å begrense nitrogenutslippet fra gjødsla i kjellerne mest mulig. Da må en unngå ventilasjon. Ut fra hensynet til betongen, skulle det tvert imot ha vært bedre ventilasjon. - Jo bedre betongkvalitet og jo bedre overdekking av armeringen, desto mer holdbare konstruksjoner. Men selv den beste betong krever en eller annen form for beskyttelse for å stå seg mot de aggressive gassene i det lange løp. Overflatebehandling kan utsette forvitringen, men når den først er kommet godt i gang, vil maling og lignende nærmest bare ha kosmetisk virkning, sier Fridheim. Hvis betongen først gir etter, kan det ha katastrofale følger; bløtgjødsla strømmer ut og dyr kan bli skadet. Bonden kan også få store økonomiske tap, for forsikringene er ofte ikke omfattet av slike skader. Soussjef Fred Nilsen i Gjensidige er også opptatt av hvilke skader gjødselgass kan gi for dyr og mennesker. - Det synes være klarlagt at det ikke er mulig å lage varige, tette løsninger mellom møkkakjeller og husdyrrom. Det er heller ikke mulig å finne fram til helt sikre rutiner rundt omrøring og utkjørning av husdyrgjødsel. Disse svakhetene fører hvert år til mellom 50 og 100 tilfeller av gjødselgass-skader på husdyr. Det har også skjedd tragiske hendelser med tap av menneskeliv. Fred Nilsen understreker også at man vet for lite om de langvarige konsekvensene av ulike gasser i fjøset - både for dyrene og de som har fjøset som sin arbeidsplass. Et utvendig lager kan være et godt alternativ, enten det handler om å unngå gass-skader eller om bonden ønsker å unngå betongproblemer. - Helly-Hansen utviklet på 80-tallet en gjødselkum i stålplater, fòret med duk. Denne kan monteres direkte på bakken og er en veldig fleksibel løsning,sier Knut J. Sanderød i Helly-Hansen Spesialprodukter A/S. - Ved å kombinere duk med stål, blir problemet med utette skjøter borte, samtidig som duken blir beskyttet. En annen fordel er at hele kummen kan demonteres og flyttes, hvis drifta på gården legges om. Sånn sett går ikke investeringen tapt, hvis det plutselig skulle være aktuelt å endre drifta. Mer enn 150 gjødselkummer hos bønder over hele landet har vist sin holdbarhet og sikkerhet, og sammen med institutt for tekniske fag ved NLH har Helly-Hansen drevet utvikling og praktiske forsøk. Gjødselkummene er enkle og raske å montere. Du trenger bare en jevn flate av sand eller grus, og monterer så stålplater til en tre meter høy ring. Deretter fòres ringen med duken, en helsveiset beholder av belagt polyestertekstil. Etter mange års erfaring med Helly-Hansens gjødselkummer, kan jeg si at det er en fleksibel, enkel og rimelig måte å lagre gjødsel på. Helly-Hansen har også utviklet en lukket variant av gjødselkummen. Det betyr at nitrogentap fra kummen til luft elimineres og lukt reduseres til et minimum, noe som er viktig i bynære strøk. Fylling, omrøring og tømming skjer gjennom rør i bunnen av duktanken. Den lukkede kummen gir 100 prosent plassutnyttelse etter som nedbøren ikke kommer ned i kummen.