Må ha utlendinger for videre vekst

Norsk industri vokser så kraftig at den trenger arbeidskraft fra utlandet, men fagorganiserte advarer mot bruk og kast av utenlandsk arbeidskraft.

NHO-foreningen Norsk Industri har 2.000 medlemsbedrifter med drøyt 110.000 ansatte, og står for 80 prosent av Fastlands-Norges eksport. I 2006 hadde medlemsbedriftene en historisk god vekst. En omsetning på i overkant av 530 milliarder kroner er over 25 prosent økning fra 2005. I år ventes en vekst på 12 prosent, men til det trengs det arbeidskraft fra utlandet. Vi er helt avhengig av tjenesteinnvandring for å få til en videre vekst, slo administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen fast da organisasjonen la fram sin konjunkturrapport tirsdag. Tilgjengelig arbeidskraft i norsk industri er omtrent lik null. Både for å unngå lønnspress og for å vinne kontrakter i den internasjonale konkurransen, mener Norsk Industri at det er helt avgjørende at myndighetene legger til rette for fortsatt tjenesteinnvandring, uten noen form for begrensning på industriens bruk av denne formen for arbeidskraft. Med tjenesteinnvandring kommer utenlandske arbeidstakere til landet for en tidsbegrenset periode for å løse dedikerte oppdrag, og Lier-Hansen argumenterte for fordelen ved at oppdragsgiverne unngår en rekke særnorske merkostnader. Forkastelig Tillitsvalgte i fagbevegelsen mener dette utspillet er en oppskrift på sosial dumping. Det er et merkelig og forkastelig utspill, sier leder av LO i Oslo Kleiv Fiskvik til NTB. Han får støtte av Egil Mongstad, leder i Tømrer- og byggfagforeningen i Fellesforbundet. Det kan se ut som Norsk Industri vil ha lønningene til polakkene ned på polsk nivå. De vil unngå de såkalte særkostnadene i Norge, sier Mongstad. Kleiv Fiskvik mener industrien må betale ordentlig hvis den vil ha arbeidskraft fra utlandet: Vi kan ikke ha det slik at to står side ved side på samme arbeidsplass og den ene tjener 50 kroner timen mens den andre tjener 150 kroner. Vi kan ikke importere arbeidskraft i flokk og kaste dem ut når det passer, det vil undergrave hele det norske tariffsystemet. Hvis industrien trenger utenlandsk arbeidskraft, må de få ordentlig betaling, sier Fiskvik. Fortsatt økning Ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet fortsetter arbeidsinnvandringen til Norge bare å øke etter EU-utvidelsen i 2004. I fjor ble det gitt nesten 55.000 arbeidstillatelser, deriblant 25.500 fornyelser til personer fra de nye EU/EØS-landene. Det er en økning på hele 17.700 eller 47 prosent fra 2005. Flest tillatelser ble gitt til arbeidsinnvandrere fra Polen, nesten 39.000 inkludert fornyelser. Om lag 10.500 personer fra Litauen og i underkant av 2.000 fra Latvia fikk innvilget arbeidstillatelse Kronekursen Veksten i norsk industri henger ikke bare sammen med tilgangen på arbeidskraft, men også den norske kronekursen. Når en euro koster godt over 8 kroner, er det et nivå den konkurranseutsatte industrien er komfortabel med, fastslo direktør for bransjepolitisk avdeling Knut E. Sunde. På det nivået er kronekursen nå, og frykten melder seg når kronekursen mot euro kryper nedover på sjutallet. I halvannet år sammenhengende, i 2002-2003, lå kronen på sjutallet. Det var et forferdelig skrekkscenario vi håper aldri å se igjen, sa Sunde. Av helt avgjørende betydning for valutakursen er rentedifferansen til eurolandene, argumenterer Sunde. Derfor ga han ros til Norges Bank for å gå forsiktig fram i rentehevingene.