Kritikk etter storbrannen på Vik Torg

Flere alvorlige forhold bidro til den raske og omfattende brannspredningen i Vik Torg;avvik fra byggeforskriftene, svakheter og mangler ved branntekniske forhold. Det var heller ikke foretatt en helhetlig vurdering av brannsikkerheten og bygningen ble registrert som særskilt brannobjekt først seks år etter at den var tatt i bruk. Ingen omkom, men brannvesenet måtte redde ut fem personer. Dette kommer frem i rapporten etter brannen som Statens bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nå har lagt fram. Vik Torg inneholdt flere forretninger og 12 kommunale omsorgsleiligheter i 3. etasje, men uten at verken Sameiet Vik Torg eller pleie- og omsorgsetaten hadde gjort en samlet vurdering av bygningens totale brannsikkerhet. Bygningsregelverket forutsetter at beboerne i vanlige boliger skal kunne rømme ved egen hjelp. Det innebærer at kommunen i samarbeid med bygningseier burde vurdert hvilke personer som kunne bebo leilighetene. At omsorgsboligene på branntidspunktet ikke hadde bevegelseshemmede beboere, var trolig ren flaks. Knapt halvannet år tidligere var det for eksempel fire beboere som ville hatt behov for assistanse til rømming. Det ville ha gitt brannvesenet en enda større utfordring i redningsarbeidet. Ingen omkom, men de materielle tap er anslått til minst 60 millioner kroner. Manglende brannteknisk rapport og manglende dispensasjonssøknad fra byggeforskriften, kan ha hatt betydning for skadeomfanget. Kommunen fulgte ikke opp sitt eget krav om en brannteknisk rapport. En dokumentert brannteknisk vurdering ville trolig ha sikret en mer forsvarlig behandling av avvik fra forskriften, og kunne også ha ført til andre tekniske løsninger (kompenserende tiltak). Flere forhold i byggverket var ikke i samsvar med dagjeldende byggeforskrift fra 1987 og har med stor sannsynlighet hatt betydning for skadeomfanget: Mangelfull brannteknisk oppdeling/seksjonering Bryting av brennbar isolasjon ved branncelleskille fungerte ikke som forutsatt Branntekniske svakheter/lav brannmotstand i etasjeskiller mot loft Flere andre bygningstekniske forhold har sannsynligvis også hatt betydning for den raske og omfattende brannspredningen, bl.a. bruk av sandwichelementer med brennbar isolasjon. Disse har trolig bidratt vesentlig til brannutviklingen. Bruken av slike elementer var likevel i prinsippet i samsvar med så vel regelverket som gjaldt den gang bygget ble oppført, som dagens regelverk. Erfaringer fra brannen gir grunnlag for å vurdere innskjerping i praktiseringen av dagens byggeregler. Det hadde også betydning for skadeomfanget at brannvesenet i starten prioriterte å redde beboerne, og at det var svak tilførsel av slokkevann. Det hadde også betydning at bygningseier/boligsameie ikke har gjennomført risikoanalyse og tekniske og organisatoriske tiltak for å rette opp eller redusere svakheter i byggverket. Rapporten trekker også fram en del forhold som har hatt betydning for brannsikkerheten, men som ikke kan knyttes direkte til skadeomfanget, blant annet svake samarbeidsrutiner mellom plan- og bygningsetaten og brannvesenet. Brannvesenet kan registrere bygninger, hvor brann kan med føre tap av mange liv eller tap av store materielle verdier, som særskilte brannobjekter. Dette innebærer bl.a. at brannvesenet skal føre årlige tilsyn med brannsikkerheten i bygningen. Vik Torg ble tatt i bruk i 1998/99, men ble ikke registrert som særskilt brannobjekt før i 2005. Selv om plan- og bygningsetaten ikke hadde rutiner for å følge opp manglende ferdigattest, burde brannvesenet ha registrert bygningen som særskilt brannobjekt straks det ble kjent at bygningen var tatt i bruk. Rapporten kan du finne her: http://www.be.no/PDFs/BrannVikTorg-Evalueringsrapport-230107S.pdf