Ny sjøtrafikksentral styrker oljevernberedskapen

Med den offisielle åpningen av Vardø sjøtrafikksentral 23. januar, legges den foreløpig siste byggesteinen i oljevernberedskapen langs Norskekysten.

Sjøtrafikksentralen skal overvåke skipstrafikken langs kysten av Nord-Norge og særlig tankskipsfarten til og fra Nordvest-Russland. Stasjonen i Vardø blir et viktig sjøsikkerhetstiltak og ledd i arbeidet for å forebygge oljeforurensning langs kysten av Nord-Norge, sier beredskapsdirektør Tor Christian Sletner og sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen i Kystdirektoratet. Sentralen i Vardø blir den femte sjøtrafikksentralen i Norge. De andre fire er lokalisert til Fedje, Kvitsøy, Brevik og Horten. Trafikkdekningen til de fire stasjonene er begrenset til nærområdene til de aktuelle havnene. Samtidig har både Brevik og Fedje et utvidet ansvarsområde og følger risikotrafikk i transitt langs kysten av Sør-Norge, opplyser Dimmen. Vardø-sentralen får en enestående stilling med hovedoppgave å følge skipstrafikken langs kysten fra grensen mot Russland ned til Rørvik i Nord-Trøndelag, opplyser sjøsikkerhetsdirektøren. AIS-sendere Ved siden av radar og skipsrapportering er AIS, automatisk identifikasjonssystem for skip, en svært viktig del av skipsovervåkingen langs Norskekysten. Antikollisjonssystemet AIS opereres fra 36 landstasjoner i Norge, fra grensen mot Sverige i sør til grensen mot Russland i nord. Med enkelte unntak dekker Kystverkets AIS-nett 40 til 60 nautiske mil fra grunnlinjen og utover i havet. Alle skip over 300 bruttotonn i internasjonal fart skal i dag være utstyrt med AIS-sendere om bord. Som ledd i det forebyggende arbeidet mot oljeforurensning til sjøs, har Norge tidligere vedtatt å utvide sin territorialgrense fra fire til tolv nautiske mil. Dette gir oss utvidede muligheter til å gripe inn mot skip i havsnød, sier beredskapsdirektør Sletner til NTB. I tillegg til utvidet territorialgrense, fikk Norge nylig FNs godkjennelse for å legge opp seilingsleder for tankskip utenfor 12-milsgrensen. Denne trer i kraft fra 1. juli og gjør at skipene må seile lenger ut fra kysten slik at vi får bedre tid til å reagere dersom det skjer ei ulykke, sier sjøsikkerhetsdirektør Dimmen. Slepebåter og nødhavner Det er satt av tre slepebåter som skal dekke behovet for sleping i tilfelle skipshavari utenfor kysten i våre nordligste fylker. Disse båtene skal kunne tilkalles hvis man ser noe unormalt i skipstrafikken utenfor Finnmark og Troms. Kystverket har også definert 70 såkalte nødhavner langs Norskekysten der man skal kunne strandsette havarerte tankskip for å tømme dem for olje i kontrollerte former. Men i utgangspunktet er enhver meter av Norskekysten en slik nødhavn eller strandsettingssted, sier Sletner. På spørsmål om ikke de anbefalte seilingsledene langt ut fra kysten vil forlenge tiden det vil ta å få strandsatt tankskip i tilfelle havari, sier Sletner at valget av slike seilingsleder ble tatt etter at man kom til at fordelene vil være større enn ulempene. Skjer det et havari, vil vi gå ut og tette oljelekkasjene i skipet og ringe inn og pumpe opp den oljen som er lekket ut, samtidig som vi sleper skipet til land, sier Sletner til NTB.