Når tar bruk av selvkomprimerende betong av i Norge?

Thomas Österberg, Vägverket Produktion fortalte om praktiske erfaringer fra ulike anlegg i Sverige. I tillegg til positive effekter som reduserte arbeidskostnader, bedre arbeidsmiljø og pene overflater, mente Österberg at SKB var spesielt egnet for støp med vanskelig tilgjengelighet for vibreringsutstyr. Arbeidsteknikken er for øvrig grovt sett som for vibrert betong der hvor for eksempel større overflater må beskyttes mot tidlig uttørking. Eksempler på praktiske endringer er innen kvalitetskontroll, hvor nye prøvemetoder som Synkutbredelsesmål (SU/SUR) og kantbedømmelse må brukes. Dessuten må strengere krav stilles til formens tetthet og til kontinuitet i støpearbeidet. Österberg mente at formtrykket først blir større enn for normalbetong ved høye stigehastigheter (> 1 2 m/time, se figur). Økonomiske besparelser kan gå opp mot 25 %. Avslutningsvis sa Österberg at de 4 viktigste suksessfaktorer er: 1) prosesstyring ved fabrikk, 2) leveranse- og mottakskontroll, 3) fokus på utvikling(material- og produksjonsteknikk) og 4) engasjement og interesse hos entreprenør og materialleverandør. Österberg deltar i Svensk Betongforenings komite for selvkomprimerende betong som har kommet omtrent like langt med sin veiledning for SKB som det norske miljøet har. Lars Frydendal, NorBetong innledet med å gi noen hovedtrekk i den norske veiledningen for SKB (som ennå ikke er tilgjengelig). Deretter pekte han på at C25 og C35 utgjør 80 % av salgsvolumet for ferdigbetong hos Fabekos medlemmer. Dermed indikerte han hvor markedet ligger også med tanke på utviklingsmuligheter. Også NorBetongs grunnleggende utviklingsarbeide som er publisert over hele verden ble presentert. Salgsargumentene for SKB var i hovedtrekk overensstemmende med Österbergs. Også Frydendal indikerte vesentlige kostnadsbesparelser ved bruk av SKB. Han mente at de økonomiske motiv for å videreutvikle konseptet vil også entreprenørene tjene på, ikke minst på lang sikt. En del fullskala prosjekter fra Norge ble presentert inkludert prosjekter uten tilfredsstillende forskaling slik at SKBs evne til å flyte like lett ut av form som inn i form ble demonstrert. (Sistnevnte til større forlystelse for medlemsmøtet enn for den uheldige entreprenør). I siste del av foredraget fokuserte Frydendal på bruk av avtaleverket og forholdet til entreprenøren. Her er det viktig å avklare utførelseskrav (NS 3465) og samsvarskriterier (NS EN 206). Frydendal mente EN 206 ikke er presis nok for bruk av SKB, men at dette er overkommelig for entreprenører og betongleverandører som søker omforente avtaler. Viktige kontraktsforhold er akseptkrav, toleranser og forhold knyttet til framdrift og herding/avbinding. Også ansvar for utstøping må avklares. Her påpekte Frydendal at betongtransportøren (som pr i dag er materialleverandørens representant på byggeplass) mangler den kompetanse som regleverket stiller krav til som støpeleder / produksjonsleder. Han mente det var lite sannsynlig at transportøren ville få en slik formell kompetanse. Muligheten for at betongleverandøren leverer en ferdig utstøpt konstruksjon til en entreprenør som setter opp en form iht. en gitt spesifikasjon er altså foreløpig kun en visjon. Vi står i praksis overfor et samspill mellom betongleverandør og entreprenør, samt eventuelt arkitekt, RIB og forskalingsleverandør/produsent. Særlig er det viktig at materialleverandør og entreprenør møtes før støp for avklaring: hva kan SKB, hva går ikke, krav til forskaling, støpeteknikk, prøvemetoder, akseptkrav og toleranser, framdrift/avbinding/herding og prøvestøp. Videre utfordringer ligger i å utvikle materialet for byggmarkedet, utvikling av avtaleverk og i at entreprenør og betongleverandør begge ser mulighetene i langsiktig fortjeneste. Rene påslag på de umiddelbare kostnader som måtte komme realiserer kun en liten del av verdipotensialet til SKB.