Granskerne på plass i Hanekleivtunnelen torsdag

Kommisjonen består av en representant fra NTNU, en fra Norges geologiske undersøkelser (NGU) og en representant fra Multiconsult. Gärtner sier Statens vegvesen har besluttet å ikke starte bortryddingen av løsmassene i tunnelen før kommisjonen har avsluttet sine undersøkelser på stedet. Fjellmassene som første juledag raste ned fra taket i Hanekleivtunnelen, var helt skjult av et innvendig lag av sprøytebetong. Sprøytebetongen gjorde det umulig å se eventuelle sprekkdannelser i fjellet. Betong som sprøytes på fjellveggene i tunneler, kan skjule farlige sprekker i fjellet og hindre geologene i å undersøke fjellet godt nok, mener professor Einar Broch ved NTNU. Advarer Borch advarer Statens vegvesen mot å være for rask med å legge på sprøytebetong, Det kan gjøre det vanskelige å oppdage hvordan potensielle stabilitetsproblemer utvikler seg over tid, sier han. Borch sier til NTB at sprøytebetong legges i lag på fem til sju centimeter som er armert med stålfibre. Stålfibrene gjør at betongen tåler sprekkdannelser og betydelig trykk. Distriktssjef Roar Gärtner bekrefter overfor NTB at sprøytebetong noen ganger blir påført før tunneler er helt sprengt ut for å beskytte anleggsarbeiderne. Professor Einar Broch mener dette kan være ekstra uheldig, fordi kreftene i fjellet kan endres eller omfordeles som følge av at nye salver blir skutt. Veisjef Olav Søfteland sier Statens vegvesen vil vurdere bruken av sprøytebetong på nytt. Risikovurdering Prosjektgruppen som vurderer hva som må gjøres før Hanekleivtunnelen kan åpnes igjen, satt onsdag sammen for å vurdere hvilke sikring- og utbedringstiltak som må gjennomføres før tunnelen kan åpne for trafikk igjen. Ifølge distriktssjef Gärtner blir det ikke tatt noen avgjørelse før undersøkelseskommisjonen er ferdig med sitt arbeid. Lensmann Svein Kristensen i Sande sier til NTB at sannsynligheten er ytterst liten for at noen har omkommet i tunnelraset. Dette kan vi si på grunnlag av vitneobservasjoner, og fordi ingen er meldt savnet i området i tiden etter raset, sier Sande. Kartlagt svakhetssoner Etter raset i Hanekleivtunnelen er det blitt kjent at Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utviklet en ny metode som gjør det mulig å kartlegge svakhetssoner i fjellgrunnen bedre. Søfteland sier til NTB at dette arbeidet er del av det kontinuerlige arbeidet som gjøres for å bedre sikkerheten i tunnelene. Området som er undersøkt, utgjør cirka 10.000 kvadratkilometer og strekker seg fra Hadeland og Romerike i nord til og Skien i sør, opplyser NGU på sin hjemmeside http://www.ngu.no/ Flere titall tunneler bygges og er under planlegging i dette området, som huser nærmere to millioner mennesker. Dårlig stabilitet med ras og vannlekkasjer i fjellanlegg har vært et tilbakevendende problem i Oslo-området. Vi har nå fått økt kunnskap om hvordan svakhetssoner i fjell er blitt dannet. Samtidig har vi klart å kartlegge disse sonene på en effektiv måte, sier forsker Odleiv Olesen i NGU. Svakhetssonene som er avdekket i fjellgrunnen, er i stor grad dannet ved kjemisk forvitring av bergarter i et tropisk klima for mer enn 100 millioner år siden, ennå mens dinosaurene rådet grunnen på Østlandet, ifølge NGU. (©NTB)