Stoltenberg en bremsekloss i regjeringen

I et nyttårsintervju med NTB sier Lahn at regjeringen gjør enkelte bra tiltak for miljøet, men svikter i de store, tunge sakene. Som regjeringssjef er det tydelig at Jens Stoltenberg ikke har noe engasjement for miljø i det hele tatt. Det som kan gjennomføres uten at han blander seg inn, som krav om lavt energiforbruk i bygninger og støtte til pelletskaminer, blir bra. Men de store, tunge olje- og gassakene er det Jens som avgjør, sier Lahn. Han sier det var Jens Stoltenberg som unnlot å sette ned foten for Statoils gasskraftplaner på Mongstad, selv om han risikerte regjeringskrise på den saken. Det var også Jens Stoltenberg som stoppet satsingen på fornybar energi i form av grønne sertifikater. Som økonom ser Stoltenberg bare på hva som blir billigst på kort sikt. Men de kommende tiårene må vi redusere utslippene så kraftig at vi uansett må sette i gang tiltak som kan virke dyre i dag, sier Bård Lahn. SV-kritikk Natur og Ungdom har i høst kommet med sterk kritikk av sin gamle alliansepartner SV, mens partileder Kristin Halvorsen anklager miljøbevegelsen for å stille urimelig høye krav. Argumentet om at det ville blitt verre for miljøet hvis SV sto utenfor regjering, holder ikke. Vi må måle SV mot løftene de ga i Soria Moria-erklæringen, ikke mot en potensielt annen regjering. SV er selv ansvarlig for å ha skapt høye forventninger om en ny miljøpolitisk kurs, sier han. Han mener KrF og Venstre har overtatt SVs rolle som miljøopposisjon på Stortinget. Dagens regjeringspartier kan krangle med de forrige om hvem som har godtatt flest forurensende gasskraftverk eller økt forurensningen mest. Men vi kommer ikke videre i miljøpolitikken på den måten, sier han. Desillusjonert Den unge organisasjonslederen var til stede på klimaforhandlingene i Nairobi og kom litt desillusjonert hjem. Men han er blitt overbevist om at Norge må gå foran med tiltak som fører til reduserte utslipp av klimagasser. På lang sikt kan vi ikke kjøpe oss ut av problemet ved hjelp av utslippskvoter i utlandet, mener han. Ingen blir populær av å innføre restriksjoner på produksjon, forbruk og transport. Industrilandene venter på at de store u-landene skal forplikte seg, mens u-landene mener det er helt urimelig at de skal bære byrden for et overforbruk som skjer i de rike landene. Norge tjener penger på å eksportere olje som gir CO2-utslipp, og det gir oss et desto større ansvar, sier han. Han tror den varme høsten og vinteren har fått flere til å forstå at klimaendringene faktisk er i gang og at de har alvorlige virkninger. Sånn sett er det kanskje bra at vi ikke får hvit jul, men personlig vil jeg gjerne ha litt snø i jula. Vi kan heller ikke vente så lenge på virkningene av klimaendringene at det blir for sent å gjøre noe, sier han. Transportbehov Hvordan kan man redusere klimagassutslippene? Vi må begynne å gjøre det som tar lang tid, det vil si å redusere behovet for transport. Det må bli slutt med å plassere store kjøpesentre rett utenfor bykjernen. Da gjør man folk avhengige av bil. Det må bli billigere og bedre kollektivtransport og sterkere restriksjoner på biltrafikken i form av færre parkeringsplasser og dyrere bomringpassering, sier han. Lahn er opptatt av at det trengs en rekke forskjellige tiltak som virker sammen. Det finnes ikke en stor og endelig løsning på klimaproblemene og energikrisen. Han vil heller ikke overlate miljøpolitikken til hver av oss som enkeltindivider: Når Helen Bjørnøy ber oss ta bussen samtidig som hun går inn for forurensende gasskraftverk, da er det noe som skurrer. Da blir det vanskelig å få folk til å forstå miljørestriksjonene, sier han.