Viktig med risikokartlegging

Bohuslän i Sverige har de samme jordartene som store deler av østlandet i Norge, med flere store områder med risikofylt kvikkleire. NGI har kartlagt 1500 skredfarlige steder på Østlandet og i Trøndelag. Av disse er hele 300 steder klassifisert som mest skredfarlig. Nord-Norge har også mye kvikkleire, men her er ikke de rasfarlige områdene kartlagt ennå. Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). De 300 mest skredfarlige områdene sikres nå, og da spesielt ut mot vassdrag. Dette er det NVE som tar seg av. De fleste slike store skred utløses av menneskelig aktivitet, så der det er fare for ras er det viktig å få sikret godt nok. I tillegg må vi hindre ny bygging i skredfarlige områder. Derfor er det siden 2000 sendt ut kommunekart til de kommunene som er kartlagt, så de ikke setter i gang med nye byggeprosjekter i disse områdene. Mye og sterk nedbør er i seg selv ikke den utløsende faktor for kvikkleireskred. Saltet i leira er vasket ut gjennom flere tusen år. Og det er dette som gjør at leira mister sin styrke ved overbelastning (den blir kvikk). Store nedbørsmengder kan imidlertid medføre sterk erosjon i bekker, vassdrag, og bratte skråninger, og resultere i overflateskred og utglidninger. Hvis det er lag med kvikkleire i slike områder kan utglidninger igjen medføre at leira blir overbelastet og dermed miste sin styrke. Dette kan føre til plutselige utglidninger og skred i store områder, også i meget slakt hellende terreng. Menneskelig aktivitet, som utgravninger, utfyllinger etc. kan også medføre overbelastning av utsatte leirområdet. Dette har vært en vanlig årsak til kvikkleireskred de siste 20-30 årene. En konferanse om risikokartleggingen ble holdt på NGI i NVEs regi den 5. desember i år. Her hadde NGIs Kjell Karlsrud og Odd Gregersen presentasjoner om henholdsvis kvikkleireskred generelt, og om selve risikokartleggingen. Se presentasjonene på NVEs nettsider. Mange steder i Norge er kvikkleireutsatt NVE har risikovurdert og kartlagt 1500 områder i landet der det er fare for kvikkleireskred. - Skred i leirområder er en av de største og alvorligste naturkatastrofen vi kan bli utsatt for. Disse områdene ligger ofte i områder der det bor mye folk, uttaler avdelingsdirektør Anne Britt Leifseth. NVE bidrar til å sikre særlig utsatte områder. Fakta om kvikkleire Kvikkleirskred oppstår når styrken i leirmasser endrer seg. Kvikkleireskred kan forplante seg raskt, og ta store områder. Kvikkleireskred er nært knyttet til vassdrag både ved at vassdragserosjon kan utløse skred, og ved at skredmasser vil gå ut i vassdragene og påføre skader både overfor skredet og nedenfor skredet. Norgeshistorens største kvikkleirskred gikk i Verdal kommune rundt år 1800 og kostet 114 menneskeliv. Sist registrerte kvikkleirskred med store økonomiske skader skjedde i Malvik kommune i 2001. Områdene som er kvikkleireutsatt ligger i Telemark, Vestfold, Østfold, Akershus, Oslo, Trøndelag og Troms. NVE har siden 1999 arbeidet med å kartlegge farene, gi råd til kommunene og bidra til å gjennomføre sikringstiltak der det er nødvendig. Fra 2001 og til i dag har NVE brukt 180 millioner kroner for å gi folk en tryggere hverdag der de bor. Dette arbeidet vil fortsette. Utsatte byer Byer det er påvist kvikkleireområder er Drammen, Skien, Porsgrunn, Larvik, Fredrikstad, Sarpsborg, Trondheim, Skaun i Sør-Trøndelag og Meråker i Nord-Trøndelag. Mye er gjort de siste seks årene NVE har i samarbeid med Norges geotekniske institutt (NGI) kartlagt og risikoklassifisert 1500 skredfarlige kvikkleireområder i Sør-Norge og Trøndelag. Av disse ligger 300 soner særlig utsatt til og vil bli vurdert sikret. Denne viktige kartleggingen videreføres i Nord-Norge i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges geotekniske institutt (NGI). Informasjon om skredfaren er formidlet til de berørte kommunene. Det er laget retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder og gjort sikringstiltak der det er svært høy risiko for skred. - Det viktigste arbeidet vi kan gjøre framover er å få kommunene til å innarbeide kunnskapen om skredfaren i sine arealplaner, sier Anne Britt Leifseth.