Lund & Slaatto vurderer å trekke seg fra Svinesundbrua

Dette fremgår av et brev Norske Arkitekters Landsforbund har sendt Statens vegvesen Østfold. - Det er ikke til å legge skjul på at vi har hatt problemer i forbindelse med prosjekteringen av den nye Svinesundbroen som er et norsk/svensk fellesprosjekt. Selv om Svenska Vägverket region Väst hele tiden har ytret ønske om vi skal være en del av prosessen med arkitektonisk bistand, så har vel realiteten blitt en annen. Vi har, som det står i brevet fra NAL til veisjefen i Østfold blitt stadig mer tilsidesatt ved at prosjektet det siste året i realiteten ikke har hatt noen arkitektonisk bistand i den pågående prosjekteringen. Vi har bare hatt en formell, ikke en reell rolle, og det er en situasjon vi finner lite tilfredsstillende for å si det mildt, sier arkitekt Pål Biørnstad i Lund & Slaatto til Byggeindustrien. - Derfor hadde vi dette møte i går der Svenska Vägverket lovet bot og bedring. Det var et veldig positivt møte, men om vi får ting endret i praksis vet vi ikke ennå. Vegdirektøren for Region Vest, Jan Erik Winberg var til stede og han var veldig klar på at han ønsket oss i en aktiv rolle i prosjektet. Det ble lagt opp et konkret løp på hvordan vi skulle både hente inn igjen det tapte som har skjedd i løpet av det siste året. Det har skjedd endringer i prosjektet som vi har gått sterkt imot som gjelder konkrete den utformingen av broens elementer. - Det gjelder alle elementene ikke minst møtepunktet mellom buen og veibanen. Det er ikke unikt i seg selv at man ikke får gjennomslag for alle løsningene i en byggesak. Det er hverdagen. Men når man egentlige ikke reell er part i en prosess så blir det litt for meningsløst. Derfor har vi vurdert vår rolle i prosjektet. Men med de forsikringene vi fikk på møte i går, vil vi i hvert fall gi dem en sjanse, noe annet vil være helt feilaktig med så klare signaler, sier Biørnstad videre. - Vi sa også i fra om at det ikke bare var nok å se fremover. Noe av det vi har hatt størst diskusjon om er det kritiske møtepunktet mellom bue og brobjelke hvordan det skal utføres. Det er det ganske drastisk forskjellige løsninger på. Noen er veldig uheldige arkitektonisk. Det har vært alternative løsninger i lang tid på dette og det fungerer statisk sett. Det er mye avveininger mellom ulike hensyn, vedlikehold og tilgjengelighet. Hvor strenge krav man skal stille til f eks. tilgjengelighet i forbindelse med vedlikehold. Rett og slett bekvemmelighetskrav for inspektører osv i forhold til arkitektoniske hensyn. Det er også mulig at regelverket er forskjellig i Sverige. Norske brofolk er langt mer avslappet til slike krav. Hvis det for eksempel kreves at man må bøye seg litt for å gå inn i konstruksjonene eller man må krype et stykke. Det er visstnok tilfelle med en rekke broer på Vestlandet. Derfor er norske bromyndigheter relativt avslappet til at slike løsninger foreslås. Men her er svenskene mye strengere og har kanskje strengere krav i forhold til Arbeidsmiljølov osv. - Vi synes vel at disse tingene ikke er vektlagt riktig. Vi setter spørsmålstegn ved hvor viktig det er at denne mannen i den årlige inspeksjonen (noen inspeksjoner skjer bare hvert 5. år) kan gå oppreist så lenge han faktisk kommer til og får inspisert, i forhold til den visuelle arkitektoniske opplevelsen for tusenvis av reisende hver eneste dag. - Det som vi har vært uenige om i denne prosessen er denne typen vekting som her er skissert. Vi har stort håp om at vi kan rette opp i noen viktige ting og får vi til det tror jeg vi er med i prosessen videre, sier en optimistisk arkitekt Pål Biørnstad til Byggeindustrien.