Har brukt 180 millioner på leirrassikring

I samarbeid med Norges geotekniske institutt (NGI) har NVE kartlagt og risikoklassifisert 1.500 skredfarlige kvikkleireområder i Sør-Norge og i Trøndelag. Av disse ligger 300 i soner som er særlig utsatt, og de vil bli vurdert sikret. Sammen med Norges geologiske undersøkelser (NGU) skal de to institusjonene videreføre denne kartleggingen i Nord-Norge, går det fram av en pressemelding fra NVE. Romerike er det området i Norge hvor det hyppigst skjer leirras, særlig området fra Gardermoen og sørover til Lillestrøm er en risikosone, opplyser Terje Bargel, som er leder for skredlaget i Norges geologiske undersøkelser, til NTB. Rissa 1978 I dette området er det leire, det er mange nedskjæringer i terrenget, og her har vi hatt de hyppigste leirskredene de siste årene. Erfaringsmessig viser det seg at leirområder med høydeforskjeller på 10 meter eller mer, med skråninger med et fall på mer enn 1/15 meter og områder inntil elver, er særlig utsatt for ras, sier Bargel. Men om Romerike har de hyppigste leirrasene, er det Trøndelag som har de største. Det siste store raset var i Rissa i 1978 der flere hus og gårdsbruk ble tatt og en person omkom. Norgeshistoriens største, kjente leirras gikk i Verdal på 1800-tallet, og det kostet 114 mennesker livet. Tidligere sjøbunn Leire er tidligere sjøbunn som er blitt tørr etter landheving. Det er saltet i leira som holder den sammen. Når saltet vaskes ut med ferskvann, blir leira ustabil og blir omdannet til kvikkleire, som nærmest er flytende. Vi kan gå inn og måle stabiliteten i leira, men vi har ikke kunnskaper nok til å kunne forutsi leirras, sier Bargel. Hvilke områder som er utsatt, kan man avgjøre ved å sammenholde stabilitetsmålinger med terrengformasjonene i områder med leire, påpeker han. Ekspertise Skredfarlig leire kan vi leve med dersom vi vet hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre. Folk har jo i uminnelige tider levd i slike områder. Men man bør ikke foreta utfyllinger i terrenget i slike områder og heller ikke grave i skråninger. Man bør også spørre geoteknisk ekspertise hvis man skal gjøre inngrep. Råd finner man på www.skrednet.no, sier Bargel.