Hanssen bekymret over økt sykefravær

Antall personer som har hatt sykefravær utover et halvt år har økt med 10 prosent sammenlignet med i fjor. Over 25.000 personer har mottatt sykepenger i mer enn et halvt år før de er tilbake i arbeid eller har kommet over på annen stønad. Det er særlig bekymringsfullt at langtidsfraværet øker. Arbeids- og velferdsetaten tar dette alvorlig og styrker oppfølgingsarbeidet av de sykmeldte gjennom 2007, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie. Det totale sykefraværet har økt med 0,2 prosentpoeng, fra 6,6 prosent etter tredje kvartal i fjor, til 6,8 prosent etter samme kvartal i år. Det er fortsatt høyest sykefravær innen helse- og sosialtjenesten, med en fraværsprosent på 8,1. Bekymret Alle parter i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, har et godt stykke arbeid igjen, sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Sykefraværet blant kvinner øker mest. Sykefraværet øker i alle aldersgrupper, men mest i aldersgruppen 20 24 år og minst for arbeidstakere i alderen 60-64. Økningen bekymrer meg. Med den lave arbeidsledigheten på 2,1 prosent blir det enda viktigere for arbeidsgivere å forebygge sykefravær og tilrettelegge arbeidet for arbeidstakere med helseplager, sier Hanssen. Regjeringen foreslo i høst å la arbeidsgiverne betale en større del av sykelønnen, men det ble møtt med massiv motstand fra partene i arbeidslivet. Et eget utvalg la fram andre forslag som skulle få ned sykefraværet. Tiltakene som sykefraværsutvalget foreslo er fulgt opp og vil bidra til videreutvikling av IA-arbeidet på den enkelte arbeidsplass, sier Hanssen. Is i magen YS-leder Tore Eugen Kvalheim mener det er grunn til å ha is i magen selv om sykefraværet har økt noe. Dersom vi sammenholder med tallet på sysselsatte, er det ingen grunn til å betegne dagens fravær som skyhøyt, sier han. Utviklingen i sykefravær sees i sammenheng med IA-avtalen. De første IA-avtalene ble inngått i januar 2002, da det var 90.000 arbeidsløse. Dette steg til 110.0000 før det sank til dagens nivå på 50.000 arbeidsledige. Det betyr at grupper som lenge har sittet på «benken» nå er blitt ettertraktet arbeidskraft. Da må vi kunne akseptere at folk som for eksempel sliter med kroniske sykdommer har et høyere fravær enn oss andre, sier Kvalheim.