Mange universelle husbankboliger

I perioden godkjente Husbanken 6 800 boliger for grunnlån, fordelt på 5 300 nye boliger og 1 500 utbedringsprosjekter. 3 800 av boligene har kvaliteter innenfor universell utforming, hvorav nærmere 3 000 med livsløpsstandard. En analyse Husbanken har fått gjennomført av SSBs levekårsundersøkelse fra 2004 viser at andelen av boligmassen som er fullt tilgjengelig for rullestolbrukere var 7 prosent i 2004, mot 6 prosent i 1997. - Behovet for bygging av flere boliger med universell utforming gis alt for lite oppmerksomhet. Utviklingen går for sakte. Andelen universelt utformede boliger Husbanken finansierer stiger noe, men ikke nok. Og vi har ikke mer enn 25 prosent av markedet. Utfordringen er å skape bevissthet hos utbyggere, arkitekter og boligkjøpere om at universell utforming av boliger er både nyskapende, funksjonelt og lønnsomt, sier administrerende direktør Geir Barvik i Husbanken. Lønnsomt for alle Byggekostnadene for boligene med livsløpsstandard som ble godkjent for oppføring var i gjennomsnitt 2 700 kroner lavere per kvadratmeter enn gjennomsnittet for alle boligene Husbanken finansierte i perioden. Mye av kostnadsforskjellen kan forklares med at byggekostnadene per kvadratmeter synker med økende størrelse på boligen, men en ny forskningsrapport om samfunnsøkonomiske effekter av universell utforming som Husbanken har finansiert, bekrefter at tilleggskostnadene ved universell utforming av nybygg er beskjedne, og at universell utforming handler mer om bevissthet og god planlegging enn dyre spesialløsninger. - Alle vil tjene på at det bygges flere universelt utformede boliger som kan brukes i alle faser av livet. Den enkelte kjøper slipper å flytte eller gjøre kostnadskrevende tilpasninger hvis funksjonsevnen reduseres, mens samfunnet sparer omsorgsutgifter når flere kan fortsette å bo i egen bolig i stedet for å flytte på institusjon. Samtidig øker utvalget av boliger som kan brukes av grupper med særskilte behov, som for eksempel handikappede, sier administrerende direktør Geir Barvik i Husbanken. Husbankdirektøren mener den som investerer i en universelt utformet bolig sannsynligvis gjør en bedre investering enn den som kjøper en mindre tilgjengelig bolig. Tidligere undersøkelser har vist at framtidas eldre i stor grad ønsker å kunne bli boende i sin egen bolig i perioder med nedsatt funksjonsevne. Samtidig vil antall eldre øke i årene framover, og de vil ha stadig bedre økonomi. - Det er i høyeste grad rimelig å anta at universelt utformede boliger vil øke mer i verdi enn tilsvarende utilgjengelige boliger. Noen andre hovedtall Husbanken innvilget totalt 7,5 milliarder kroner i grunnlån til oppføring og utbedring av til sammen 6 800 boliger i løpet av de tre første kvartalene av 2006. Antall lån til oppføring er som i 2005, mens antall lån til utbedring er redusert med 65 prosent. I samme periode ga kommunene 1,37 milliarder i startlån til boligetablering for 2 750 vanskeligstilte i boligmarkedet, 15 prosent færre enn i 2005. Nesten 104 500 husstander fikk tilkjent totalt 730 millioner kroner i bostøtte i 2. termin 2006, hvilket var 2 800 flere husstander og 71 millioner kroner mer enn samme termin året før. Se for øvrig vedlagt tabell med hovedtall. Husbankens rolle Husbanken har en sentral rolle i gjennomføringen av norsk boligpolitikk, der hovedmålet er at alle skal kunne bo godt og trygt. Etaten håndterer viktige velferdsoppgaver knyttet til å skaffe boliger til vanskeligstilte og å bidra til at det bygges flere universelt utformede og miljøvennlige boliger.