Norges Bank øker renten

Norges Banks hovedstyre har i dag besluttet å sette opp styringsrenten (foliorenten) med 0,25 prosentenheter til 3,50 prosent med virkning fra 14. desember 2006.

Ny informasjon siden begynnelsen av november er i hovedsak i samsvar med anslagene i Inflasjonsrapport 3/06. Sysselsettingen stiger raskt, og arbeidsledigheten har falt markert. Stadig flere virksomheter opplever mangel på arbeidskraft. Lønnsveksten ser ut til å tilta. Den underliggende prisveksten har vært noe høyere enn ventet de siste tre månedene og anslås nå å ligge i intervallet 1 1¾ prosent. Kronekursen er noe sterkere enn lagt til grunn. Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Renten har i flere år ligget vesentlig lavere enn hva vi anser som et nøytralt nivå. Renten kan gradvis settes opp mot et mer normalt nivå, men neppe ved hvert rentemøte. Renten vil dermed fortsatt økes i små og ikke hyppige skritt. Den pengepolitiske strategien i Inflasjonsrapport 3/06 er at foliorenten bør ligge i intervallet 3¼ - 4¼ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 15. mars 2007, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. Strategien fra inflasjonsrapporten og ny informasjon taler samlet for at renten økes ved dette møtet. Utsiktene fremover og risikofaktorer Analysene i inflasjonsrapporten tilsier at renten gradvis kan settes opp mot et mer normalt nivå, men neppe ved hvert rentemøte. I rapporten ventes det at veksten i verdensøkonomien vil holde seg oppe selv med lavere vekst i USA. I Norge ventes kapasitetsutnyttingen fortsatt å øke. Fortsatt moderat stigning i lønnskostnadene inneværende år, sterk konkurranse i produktmarkedene, høy produktivitetsvekst og en økning i importandelen fra lavprisland vil trolig bidra til at konsumprisveksten vil holde seg lav ut året og inn i neste år. Høy kapasitetsutnytting, tiltakende lønnsvekst og noe avdempet produktivitetsvekst ventes å føre til at inflasjonen i Norge tiltar, særlig fra andre halvår 2007 og inn i 2008. I inflasjonsrapporten ble det pekt på at sterkere handelsvridninger, økt konkurranse, svakere vekst ute eller en sterkere krone på den ene siden kan gi lav prisvekst. Den lave realrenten vi har hatt, eller en svekkelse av kronekursen, kan på den andre siden medføre at veksten i produksjon og inflasjon tiltar og blir høyere enn anslått.