Nytt budsjettoppgjør om høyere utdanning og forskning

Debatten om neste års budsjett for Kunnskapsdepartementet ble i hovedsak et nytt oppgjør om høyere utdanning og forskning.

Opposisjonen gikk i mandagens budsjettdebatt i Stortinget til angrep på det den mener er en dramatisk nedgang i bevilgningene til høyere utdanning og forskning. Særlig forslagene til forskningsbevilgninger ble hardt kritisert. Leverer ikke Regjeringen har solgt et produkt de ikke leverer. De har solgt en Audi, men leverer en Lada, sa Høyres Ine Marie Eriksen Søreide i budsjettdebatten. De nåværende regjeringspartiene kritiserte Bondevik-regjeringen for mangel på forskningsbevilgninger. Denne kritikken rammer nå dem selv med fire ganger så stor styrke, sa Anders Anundsen (Frp). Opposisjonen hevdet at regjeringen med vitende og vilje har valgt bort forskning i forhold til Soria Moria-erklæringen og forskningsmeldingen. Det mangler både vilje og evne, sa Odd Einar Dørum (V). Helheten er veldig bra, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal. Han avviste at økningen i bevilgninger til barnehager på 2,3 milliarder kroner i forhold til i år kommer på bekostning av høyere utdanning og forskning. Ulik virkelighetsoppfatning Debatten viste også at virkeligheten oppfattes forskjellig. Regjeringspartiene mener at bevilgningene til forskning er økt med 900 millioner kroner, mens opposisjonen hevder at det i realiteten er et kutt på 100 millioner kroner. Når avkastningen til forskningsfondet og utgiftene til lønn til ansatte innen forskningen regnes med, står vi igjen med et kutt på 100 millioner til forskning, sa Eriksen Søreide. Opposisjonen foreslo betydelige høyere forskningsbevilgninger enn regjeringen. Alle var imidlertid enige om at det var et kutt på 275 millioner kroner til høyskoler og universiteter. Dette er ikke noe vi er glade for, men som helhet er det et godt budsjett, sa Åsa Elvik (SV). Friskolene Aps hovedtaler, Anniken Huitfeldt, brukte mye av sin tid til å forsvare fellesskolen og til å angripe friskolene. Det er en verdi i seg selv at barn og ungdom møtes i fellesskoler. Det skaper sosial kontakt og mindre forskjeller. Egne skoler for akademikerbarn og for innvandrerbarn fører til segregering. Privatskolene øker forskjellene og reduserer kvaliteten i den offentlige skolen, konkluderte hun.