Ekstremhøsten varmere enn noen gang

Den tidligere norgesrekorden for middeltemperaturen i september- oktober-november ble målt til 11,2 grader på Lindesnes fyr i 2000. Seks år senere er den slått med 1,2 grader av Kvitsøy-Nordbø i Rogaland der snittemperaturen lå på 12,4 grader. Det er helt ekstremt at middeltemperaturen over en så lang periode som tre måneder går opp fra 11,2 til 12,4 grader. Noe tilvarende har aldri skjedd i moderne norsk klimahistorie, sier værstatistiker Bern Lie til NTB. Han har offentliggjort rekordstatistikken på nettstedet Vær Viggo. Kystrekorder Og Kvitsøy-Nordbø får følge av 16 andre klimastasjoner hos Meteorologisk institutt som alle endte opp med en varmere høst enn det som noen gang tidligere er målt i Norge. De fleste ligger på kysten av sørvest Norge. Ved Strømtangen fyr i Onsøy ligger middeltemperaturen på 11,5 grader. Det hele fire grader over normalen for 1961-1990. I Stavanger var det 12,0 grader i snitt, 3,6 grader over høstnormalen. Slår Tromsø-sommeren Til sammenligning hadde Tromsø en kaldere sommer enn alle disse stedene. I juli lå snittemperaturen på 10,9 grader, mens snittet for juni-juli-august endte på 10,7 grader. Sommeren i Tromsø var med andre ord like varm som høsten ved Ona fyr utenfor Molde. Når meteorologene opererer med normaltemperaturer, er det gjennomsnittstemperaturen i årene 1961-1990 som er malen. Bernt Lie har skjøvet på utgangspunktet for normalberegningene og finner at november de siste 16 årene har blitt nesten et grad varmere når du måler snittet over 30 år. Store utslag I Nord-Norge øker middeltemperaturen i november med fire tideler dersom du måler snittet for 30-års perioden fram til 2006 opp mot en like lang periode fram mot år 2000. Ekstremt høye novembertemperaturer i Longyearbyen de siste to årene gir nesten like stort utslag over to år. Her øker middeltemperaturen med tre tideler i perioden 1977-2006 i forhold til perioden 1975-2004. Ifølge Lie er dette en god indikasjon på at klimaforskernes spådommer om at den globale oppvarmingen vil merkes først og få størst utslag i arktiske områder. Utslagene er større enn det FNs klimapanel spådde. Det vi ser i Longyearbyen er veldig store endringer over kort tid, sier Lie. Snøfri desember Den varme november gir også store utslag på Meteorologisk Institutts oversikt over snødybden. Sju dager inn i desember er det bare ni av de 36 landsdekkende målestasjonene som kan melde om snø i det hele tatt. Snødybden er heller ikke spesielt imponerende. Den varierer fra 3 centimeter (Nordli og Lesjaskog) til 34 centimeter på Venabu i Oppland. Det er ikke mange år at meteorologene ikke finner snø ved målestaven i Tromsø så sent som den 7. desember. Snøen måles grovt sett i indre Finnmark og i høyere strøk av det indre Østlandsområdet. Dette vil kunne bli normalsituasjonen om 15-20 år spår Bernt Lie.