Kan høyhus gi god bokvalitet?

Høyhus er spesielt utfordrende både når det gjelder utforming i forhold til et godt bomiljø og de mange praktiske spørsmål som må løses i forhold til et vellykket resultat, sier Stavrum i Husbankens uttalelse om Oslo kommunes utredning om høyhus. Viktigst: Større arealer til boligformål Boligforsyning er en sentral målsetting for Husbanken. For å øke boligproduksjonen og holde prisnivået på boliger nede, er areal- og reguleringsplanlegging det viktigste offentlige virkemidlet på lang sikt. -Det viktigste bidraget til lavere tomtekostnader ved bygging av nye boliger i Oslo er å avsette større arealer til boligformål og en høyere utnyttingsgrad, understreker Stavrum. Gode boliger må ha gode uterom Høyhuset påvirker en lang rekke sider av bokvaliteten og bomiljøet. Omgivelser med attraktive uterom som arena for sosialt fellesskap har også stor betydning for bokvaliteten. Tradisjonell høyhusbebyggelse har ofte en utforming som ikke stimulerer sosialt fellesskap, sosial kontroll og ansvarsfølelse. Forskning har også pekt på uheldige konsekvenser for oppvekstvilkårene for små barn som bor flere enn fire etasjer over bakken. -I realiteten er det Husbankens vurdering at det er vanskelig å tilrettelegge uteområder med god kvalitet i tilknytning til høyhus, sier Stein Stavrum. Husbanken mener at utredningen fra Oslo kommune undervurderer problemene ved flest mulig boliger ved samme trapperom og heis. Husbanken etterlyser også en vurdering av sikkerhetsaspekter ved høyhus. -Det kan også reises spørsmål om bærekraft. Har hushøyden betydning for ressursbruken under bygging og i driftsfasen? Dette ikke er tatt opp i utredningen, sier Stavrum. Byggeskikk -Når det gjelder byggeskikk og stedstilpasning, mener vi for øvrig at det bør vurderes grundigere om det virkelig er behov for å markere knutepunkter og sentrumskjernen. Blir sentrum virkelig styrket når det bygges flere høyhus som avgrensning mot de omkringliggende bydelene? spør direktør Stein Stavrum.