BNL: Statsbudsjettet må bli bedre

Byggenæringens Landsforening har analysert forslaget til Statsbudsjett. Avskrivningsreglene for maskiner må bedres, investeringsavgiften må bort slik både Regjering og Storting lovet, og det må bevilges mer penger til vei, heter det i et brev som administrerende direktør Sverre A. Larssen i BNL har sendt Finanskomiteen i Stortinget.

Byggenæringens Landsforening, BNL representerer mer enn 3000 bedrifter med mer enn 50.000 ansatte. BNL er den tredje største landsforeningen i NHO. BNL vil gi uttrykk for følgende synspunkter i forhold til forslaget til statsbudsjett for 2002:  Utsettelse av tidspunktet for å fjerne investeringsavgiften skaper usikkerhet  Avskrivningsreglene må føres tilbake til nivået før budsjettforliket i 2000  Infrastrukturinvesteringene må økes. Veiinvesteringene må økes med 1 mrd i forhold til Ap-regjeringens forslag til rammer for NTP  Produksjonsavdelingen i Statens Vegvesen bør omdannes til AS  Dobbeltbeskatningen på aksjeutbytte bør fjernes  De foreslåtte Husbankrammene opprettholdes  Omorganiseringen av Forsvaret, eldresatsingen og skolesatsingen må følges opp og føres videre  Tilskuddet til landslinjene bør ikke inngå i rammetilskuddene til fylkene Forutsigbare rammebetingelser Gjennom sine organisasjoner har byggenæringen pekt på at hyppige endringer i offentlig bestemte rammebetingelser påfører næringen store tilpasningskostnader. Endringen av tidspunkt for fjerning av investeringsavgiften var helt uforutsigbar og bryter med gjentatte løfter både fra Regjeringen og fra flertallet i Stortinget. Tilliten til og respekten for den politiske beslutningsprosessen kan bli svekket. Myndighetene undervurderer dermed vanskelighetene og kostnadene som raske og uforutsigbare endringer i rammebetingelsene skaper for næringslivet. BNL ber om at Stortingets finanskomite bidrar til at klare politiske signaler i forbindelse med fjerning av investeringsavgiften blir fulgt opp i Stortingets endelige budsjettvedtak. Avskrivningsreglene Styrkingen av den norske kronen har ført til svekket konkurranseevne for industridelen av byggenæringen, særlig overfor konkurrentene i Sverige. Spesielt er trelastindustrien utsatt. Siden det norske rentenivået allerede er vesentlig høyere enn i Sverige og øvrige EU-land, og siden det ventes at rentedifferansen vil holde seg gjennom hele 2002, vil vi trolig ha en vedvarende sterk krone resten av året og hele 2002. Dermed er det svært viktig for bedriftene at de norske skattereglene ikke bidrar til ytterligere svekkelse av konkurranseevnen. Avskrivningsreglene, i første rekke for saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar), bidrar imidlertid til en slik svekkelse. Satsen ble som kjent satt ned fra 20% til 15% ved budsjettforliket. Allerede før denne nedsettelsen var satsene vesentlig lavere enn de 30 % som gjelder i Sverige, og er nå altså bare halvparten av de svenske satsene. Konkurranseutsatte byggevarebedrifter, og spesielt trelastbedriftene, er nå svært bekymret over situasjonen. For at ikke skattereglene skal bidra til å utvanne en industri med sterk forankring i distriktene, ber vi om at finanskomiteen i første omgang tilbakefører satsene i saldogruppe h) og i) til tidligere satser, og at de gjøres gjeldende for skatteåret 2001. På litt lengre sikt ber vi om at satsene økes til samme nivå som i Sverige. Behov for økte investeringer i vei BNL er spesielt opptatt av infrastrukturinvesteringene fordi næringen er en stor transportbruker og fordi nivået på investeringene er avgjørende for aktivitetsnivået i anleggssektoren. Etter behandlingen av Nasjonal Transportplan 2002 2011 (NTP) i Stortinget var flertallet enig i å øke bevilgningene til veiinvesteringer med ca.1 mrd.kr. i 2002 sammenlignet med 2001. Det er positivt at Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å øke veibevilgningene sammenlignet med inneværende år, men skuffende at Stortingsflertallets ønsker ikke etterfølges. BNL håper Samarbeidsregjeringen følger opp løftene om 600 mill.kr. mer i årlige investeringsrammer utover det Arbeiderpartiregjeringen foreslo i sin innstilling til NTP, som ville betydd minst 5.2 mrd.kr. til veiinvsteringer i 2002. I tillegg vil BNL understreke behovet for å prioritere utbygging av stamveinettet. Det er også ønskelig å få tilbake fylkesveiene som egen post i budsjettet slik at vi vet hvor mye ressurser samfunnet ønsker å bruke på dette veinettet. BNL støtter opp om regjeringens forslag på jernbanesektoren. Statens vegvesen bør organiseres som AS Det er positivt at Arbeiderpartiet i forbindelse med fremleggelsen av Statsbudsjettet for 2002 åpner for en diskusjon om konkurranseutsetting innen anleggssektoren. BNL vil likevel påpeke at et flertall på Stortinget i vår vedtok i forbindelse med behandlingen av St.meld. 31 (2000 2001) Kommune, fylke, stat- en bedre oppgavefordeling at organiseringen av Statens vegvesen skulle fremmes som egen sak i Stortinget. Det var derfor overraskende at Arbeiderpartiregjeringen presenterer sitt forslag om å organisere Produksjonsavdelingen som egen divisjon i Statens vegvesen i forbindelse med Statsbudsjettet 2002, og ikke som egen sak. BNL er også uenig i at divisjonsmodellen er den riktige for Statens vegvesen. Vi mener den ikke sikrer likeverdige konkurranseforhold i anleggsmarkedet. Divisjonsmodellen skiller heller ikke godt nok mellom byggherrerollen og utførerrollen. Dette forholdet påpekes også av Statskonsult i rapporten Mer veg for pengene 2001:10. Tidligere har BNL fremmet forslag om å organisere Produksjonsavdelingen som eget aksjeselskap under Samferdselsdepartementet. Dette er den beste modellen hvis en ønsker å hente ut en effektiviseringsgevinst på ca. 2 -3 mrd.kr årlig i denne sektoren. Tall fra Statens vegvesen selv viser at de private bedriftene driver ca. 20 % billigere enn Produksjonsavdelingen. Å organisere Produksjonsavdelingen som eget aksjeselskap vil også gi Produksjonsavdelingen større troverdighet i markedet, fordi det da blir et klart juridisk skille mellom Statens vegvesen som byggherre og Produksjonsavdelingen som utbygger. I diskusjonen om organiseringen av Statens vegvesen er det også viktig at konkurranseutsettingen ikke bare omfatter utbyggingsoppgaver, men også drift og vedlikehold av veinettet. Det er skuffende at disse problemstillingene ikke er drøftet utførlig i St.prp. 1 (2001 2002). BNL vil samtidig minne om at Produksjonsavdelingen i Statens vegvesen er en dominerende aktør i anleggsmarkedet. I 2000 omsatte Produksjonsavdelingen for ca. 6,3 mrd.kr. De tre største anleggsbedriftene, Veidekke, SelmerSkanska og NCC Norge, omsatte for ca. 1 mrd.kr hver. Statens vegvesen fungerer dermed ikke som et markedskorrektiv, men som en førende part i dette markedet, samtidig som de driver mindre effektivt enn de private aktørene. BNL håper Stortinget utsetter behandlingen av denne saken slik at den blir fremmet som egen sak senere. Hvis Stortinget likevel velger å ta en beslutning nå anbefaler BNL at Statens vegvesen omorganiseres til et aksjeselskap under Samferdselsdepartementet. Dobbeltbeskatning på aksjeutbytte Dobbeltbeskatningen på aksjeutbytte bidrar til å svekke kapitalbasen i næringslivet. Byggenæringen har i utgangspunktet lav inntjening og er svært konjunkturømfindtlig. I tillegg har næringen vært brukt som konjunkturregulator av myndighetene. Dette krever at bedriftene har en solid kapitalbase. BNL viser også til brev fra NHO og vil be om at dobbeltbeskatningen fjernes. Husbanken BNL er positiv til Regjeringens forslag om å øke Husbankrammene til 15 mrd. kr. Vi mener at Husbankens grunnlånsordning er et viktig virkemiddel for å holde en stabil boligbygging, bl.a. ved å bidra til at det tilføres kreditt til byggingen av nye boliger i perioder med tilstramminger i det private lånemarkedet. BNL vil peke på at det er et boligetterslep på ca 50.000 boliger, noe som bidrar til økte boligpriser, og til at unge i etableringsfasen stiller svakt overfor en privat kredittinstitusjon. Husbanken har i dag en viktig funksjon ved å skaffe hensiktsmessige og kvalitetsmessige gode boliger ut fra den enkeltes behov. Husbanken fungerer i dag i stor grad som en bank for førstegangsetablerere. For næringen har Husbanken stor betydning, først og fremst ved å sikre stabilitet i boligbyggingen, og dermed mindre sårbarhet ved konjunktursvinger. BNL er derfor innstilt på beholde Husbanken i overskuelig fremtid i hovedtrekk slik den fremstår i dagens situasjon. Videre er BNL positiv til Regjeringens forslag om at en større del av Husbankens lånerammer går til etableringslån og kjøpslån. Vi er også positive til at Husbanken skal kunne gi høyere lån til prosjekter bestående av mindre boliger, og til prosjekter med gode miljøkvaliteter og god tilgjengelighet. Vi ber finanskomiteen om å slutte seg til Regjeringen Stoltenbergs forslag til husbankrammer og låneregler. Omorganiseringen av Forsvaret, eldresatsingen og skolesatsingen føres videre Usikkerheten i privat sektor er stor og det er derfor viktig at Regjeringen legger til rette for at den offentlige byggevirksomheten i størst mulig grad kan tilpasses forventet nedgang i privat sektor. De store statlige byggeprosjektene innen eldreomsorgen, sykehussektoren, i forbindelse med omorganiseringen av Forsvaret og dessuten den foreslåtte statlige låneordningen til opprusting og oppføring av skolebygg, bør sees i sammenheng med utviklingen i den private byggevirksomheten. I tillegg til å dekke Statens behov for bygg kan statlig byggevirksomhet også bidra til å dempe konjunktursvingningene i byggenæringen ved å øke igangsettingen av statlige bygg i perioder med nedgang i den private byggevirksomheten. Vi ber finanskomitéen være oppmerksom på disse forholdene ved behandlingen av budsjettene for den statlige byggeaktiviteten. BNL står til disposisjon dersom komitéen ønsker mer informasjon om antatt utvikling i byggevirksomheten i årene framover. Landslinjene Byggenæringen er avhengig av at landslinjene opprettholdes for å sikre kompetent arbeidskraft, spesielt anleggsmaskinførere og anleggsmaskinreperatører. Dette er dyre utdannelser. For å utnytte kapasiteten på utstyret er det ikke økonomisk gunstig å etablere slik utdannelse i alle fylker. Søkerne kommer i tillegg på tvers av fylkesgrensene. Når det direkte tilskuddet legges inn i rammebevilgningene til fylkene sammen med lærlingetilskuddet, som blir kuttet med i alt 75 millioner, er BNL redd for at de landslinjene som er dyrest vil bli lagt ned av vertsfylket uavhengig av et nærmest konstant behov fra næringslivet for denne typen utdannelse. Dette vil få store negative virkninger på næringens kapasitet og på sikkerheten for våre arbeidstakere.