Behovsanalyse av framtidig arbeidskraft innen anlegg og bergverk

Garanti for lærlingplasser De første 10 årene kan vi garantere for minimum 17 lærlingeplasser for de som har vidergående kurs I innen anlegg- og bergverk. Siden det i en klasse er 12 elever vil det ikke være problemer for disse elevene å få lærlingeplass. Videregående kurs I anlegg og bergverk gir lærlingeplass innen veg- og anleggsfaget, fjell- og tunnelfaget, asfaltfaget, banemontørfaget og bergverksfaget. Buskerud har i dag mange grunnkursklasser innen byggfag, og store deler av disse elevene velger videregående kurs I tømrer fag etterpå. Det har til tider vært vanskelig å skaffe læreplass til alle. Behov for denne type kompetanse i næring MEF og EBA vil om 5-6 år ha en del naturlig avgang og omskolering blant de ansatte. Det er ikke mulig å tallfeste behovet, men gjennomsnittsalderen begynner å bli høy innen denne næringen. Behovet for denne kompetanse i næringen er stor. Medlemsbedriftene til MEF og EBA har til eksempel behov for sprengningspersonell. Hvert år blir 40 personer utdannet utenfor skoleverket, mens det dobbelte faller fra vært år. Statens vegvesen er allerede i den situasjonen at det er et stort behov for nyrekruttering. Gjennomsnittsalderen er enda høyere i SVV enn det er i de private bedriftene. I de neste 10 årene vil 75 personer ansatt i Statens vegvesen i Buskerud gå av med pensjon, og i mange av disse stillingene må nytilsatte ha anlegg- og bergverk som bakgrunn. I tillegg vil bedriftene ha behov for rekruttering til de stillingene som blir ledige av andre årsaker. På landsbasis er det pr. i dag ca. 80 lærlingeplasser innen anlegg- og bergverk, mens det er hele 470 lærlingeplasser til disse 80 elevene. Dette forteller noe om hvilket behov det er for denne kompetansen i næringen. Varighet på tilbudet Sett i fra vårt ståsted vil vi at dette tilbudet skal være varig ut i fra det behovet som er i næringen i dag. Dersom vi skal sette en minimusgrense mener vi den bør være 10 år. Læreplanen I læreplanen er det mange delmål som kan kombineres. Noen delmål inneholder krav som kjennskap til/kjenne til. Dette er rene teorikrav. Undervisningen kan skje på skolen og kombineres med bedriftsbesøk. Andre typer krav er at elevene skal delta i arbeidet. Elevene skal ikke utføre arbeid selv, de skal være med på arbeidet. Den typen utstyr elevene skal ha til denne typen opplæring er det ikke problem for oss å stille med. Utstyret er forholdsvis enkelt. Dette kan benyttes ute i bedriftene for eksempel ved utplassering. Maskinundervisningen er en liten del av undervisningen. Det tunge utstyret som til eksempel pallborerigg/tunnelborerigg skal elevene ha kunnskap om. Det er ikke krav om at elevene skal kunne bruke alt maskinutstyr. Det arbeides med å utvikle dataprogrammer som kan gi innføring i bruk av slikt utstyr gjennom simulatortrening. Anleggsmaskiner kan vi skaffe. Vi har stort utvalg som kan benyttes etter behov. Hva slags utstyr kan vi stille med? MEF, EBA og Statens vegvesen kan hjelpe til med å skaffe utstyr som er nødvendig for å få undervisningstilbudet i gang. Vi har utstyr ledig det meste av året. Selvsagt er mye av utstyret opptatt som sommeren. Men resten av året sitter vi med utstyr som vi kan stille til disposisjon og med et undervisningsopplegg som tilpasses slike forutsetning vil mange behov kunne dekkes rimelig. Det er også et leiemarked for anleggsutstyr. Dette gjør det mulig å disponere moderne utstyr i forbindelse med undervisning uten at det bindes investeringsmidler i å eie. Vi mener at ved å være fleksibel skal det ikke være problem å få til et opplæringstilbud som er i samsvar med læreplanen i faget uten at fylkeskommunen trenger å kjøpe inn mye og kostnadskrevende utstyr. Lån/leie av utstyr Vi ser på oppretting av et slikt tilbud som svært viktig for næringen. Vi vil derfor legge det opp slik at fylkeskommunen skal ha minst mulig ekstrautgifter i forbindelse med opprettingen av et slikt tilbud i Buskerud. Ved utleie av utstyr og transport av utstyr regner vi med at de som har utstyret må få dekket sine utgifter ved lengre leie og flytting av materiell. Men ved besøk i bedriftene og utplassering vil vi ikke ha noen kompensasjon. Tilbudet er viktig for å sikre rekruttering til faget. Personell Dersom vi stiller med personell på utstyr mener vi disse er aktuelle lærekrefter på det utstyret som blir vist, siden hver av disse er eksperter på sitt utstyr. I noen tilfelle vil vi at personell skal være med, fordi disse har personlig ansvar for utstyret sitt og fordi offentlige forskrifter stiller krav til eiere og brukere av slikt utstyr. (AT 555 osv.) Ved inntakt av lærlinger i bedriften har vi også kvalifisert personale til å ta seg av de som får lærlingeplasser. De som er faglig ansvarlig for lærlingene i bedriften får tilbud om instruktørkurs arrangert av fagopplæringskontoret. Dette for at de skal få nødvendig pedagogisk opplæring. I bedriftene blir lærlingene plassert der bedriftene mener lærlingene har noe å lære. HMS-forhold Vi ser det som helt naturlig at skolen har ansvaret for elevene hele tiden, selv om elevene er utplasserte. Dette vil også gjelde forsikringsansvaret. Tanker om hvordan et slikt tilbud kan organiseres videre Vi mener at denne undervisningen må organiseres som modul-undervisning. Dette er helt nødvendig for at en skal klare å organisere tilbudet etter fagplanen. Trolig vil dette også være det mest effektive med tanke på at maskiner skal være tilgjengelige. Men vi mener at skolen som får dette undervisningstilbudet må være med på å avgjøre hvordan undervisningen skal skje. Den praktiske undervisningen kan enten foregå der maskinen er plassert eller maskinen kan bli plassert på skolen. I forbindelse med for.eks. lasting, boring og sprenging må en ha områder der dette kan foregå. Dette har vi tilgang på i dag. De partene som ønsker å være med på dette undervisningsopplegget kan stille med mye fagkompetanse på mange områder. Dette kan være personell på maskiner (allerede omtalt), teoriundervisning på maskiner, Helse, miljø og sikkerhet, sprenging, landmåling etc. Hva vi kan stille med vil være avhengig av hvilken skole en velger og hva denne har av kompetanse. Bransjen og bedriftene har et stort faglig og bransjemessig nettverk som står til disposisjon for aktuell skole med tilhørende lærekrefter. Budsjett Slik vi ser det vil ikke fylkeskommunen få større utgifter ved å starte opp dette tilbudet enn ved oppstart av en annen videregående kurs I klasse. Dette fordi vi tar oss av de områdene der det vil være behov for tunge investeringer slik som maskiner.