Det sier seksjonssjef Hanne Myre i Kredittilsynet til NTB. Lov om OTP gir Kredittilsynet hjemmel til å ilegge bedrifter som ikke følger loven en løpende mulkt. Loven pålegger bedriftene å få på plass en avtale om obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte innen utgangen av året. Innbetalingen til ordningen tok til å gjelde allerede 1. juli i år. Myre sier Kredittilsynet i første omgang kommer til å gi bedrifter uten OTP en frist til å rette opp forholdet. Dersom OTP ikke er på plass når fristen løper ut, vil vi gi bedriften en løpende mulkt. Mulkten vil være like stor som bedriftenes kostnader med OPT, sier Myre. Hun sier Kredittilsynet ikke tar sikte på å drive aktiv kontroll av bedriftene på eget initiativ, men basere seg på rapporter fra ansatte eller skattemyndighetene. Fornøyd Godt over 28.000 bedrifter har fått på plass OTP for sine nær 300.000 ansatte tredje kvartal i år. Det er nesten 7.000 flere bedrifter enn første halvår i år, viser nye tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Vi er fornøyd med utviklingen i tredje kvartal. Arbeidet med å få på plass OTP i bedriftene har skutt fart. Vi er optimistiske. For første gang ser det nå ut til å være teknisk mulig å nå målet om å få på plass OTP i alle bedrifter innen nyttår, sier informasjonssjef Stein Haakonsen i FNH til NTB. Et stykke igjen FNHs tall for tredje kvartal viser at 28.192 bedrifter har fått på plass OTP-avtale for i alt 295.061 ansatte. Første halvår i år hadde bare 21.575 bedrifter inngått avtale om obligatorisk tjenestepensjon for 173.898 personer. Fortsatt er det et stykke igjen før anslagsvis 130.000 bedrifter har innført OTP for sine 450.000 -500.000 ansatte. Men tallene viser at hovedtyngden av bedrifter som ikke har etablert OTP, er virksomheter med få ansatte. Minimumsløsning Finansminister Kristin Halvorsen (SV) fikk ingen konkrete tall om samlet status da hun onsdag møtte en rekke arbeidsgiver-og arbeidstakerorganisasjoner for å få en statusrapport om innføringen av OTP. Møtet var lukket for pressen, men etter møtet sa Halvorsen at ingen bedrifter synes å ha omgjort gode pensjonsordninger til dårligere. Men bedrifter som tidligere ikke har hatt tjenestepensjonsordninger, legger seg på minimumsløsninger når de innfører obligatorisk tjenestepensjon, sa Halvorsen. Innskudd vs. ytelse Det samme har også forsikringsselskapene rapportert tidligere: Nesten alle bedrifter som tidligere ikke har hatt tjenestepensjon for sine ansatte, velger en innskuddsbasert ordning, der minimumskravet er en innbetaling på 2 prosent av lønnen. Alternativet til en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning er en såkalt ytelsesbasert ordning. Denne ordningen gir arbeidstakere en avtalt utbetaling fra bedriften ved pensjonsalder. I ytelsesbaserte ordninger skal folketrygden og tjenestepensjonen til sammen utgjøre en bestemt prosent av sluttlønnen. Bedriftens andel av pensjonen fastsettes ut fra denne forutsetningen. En god jobb Finansministeren sier det er hennes inntrykk at den organiserte delen av arbeidslivet har gjort en god jobb med OTP. Også organisasjoner som har mange små bedrifter i rekkene, har vært flinke til å informere om OTP. Den store utfordringen er imidlertid den delen av arbeidslivet som er dårlig organisert. Særlig gjelder det småbedrifter som ikke er organisert. De er vanskeligere å nå med informasjon, sa Halvorsen, som konkret nevnte mindre butikker, blant dem innvandrerbutikker, som eksempel. Obligatorisk tjenestepensjon gjelder også svært små foretak. Bedrifter hvor det utføres to årsverk eller mer plikter å etablere OTP.
