Norges Bank øker renten til 3,25 prosent

Den underliggende prisveksten har vært lavere enn ventet de siste månedene. Likevel er det flere faktorer som taler for at inflasjonen etter hvert vil stige. Kapasitetsutnyttingen er høy, og det er nå lite ledige ressurser i norsk økonomi. Sysselsettingen stiger raskt, og arbeidsledigheten har falt markert. Det er tegn til at lønnsveksten tar seg opp, og det er forventninger om tiltakende prisstigning. Samtidig har kronekursen svekket seg fra sterke verdier. Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Renten har i flere år ligget vesentlig lavere enn hva vi anser som et nøytralt nivå. Med høy vekst i produksjon og sysselsetting, tiltakende lønnsvekst og en svakere krone har vi god grunn til å tro at konsumprisveksten etter hvert vil ta seg opp. Renten kan gradvis settes opp mot et mer normalt nivå noe raskere enn det vi hittil har sett for oss, men neppe ved hvert rentemøte. Slik vi nå ser det, vil renten dermed fortsatt økes i små og ikke hyppige skritt. Den pengepolitiske strategien i Inflasjonsrapport 3/06 er at foliorenten bør ligge i intervallet 3¼ - 4¼ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 15. mars, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. Utsiktene fremover og risikofaktorer Etter flere år med høy vekst er det nå tegn til en avmatting i USA. Det kan få ringvirkninger i andre land. Det ser likevel ut til at veksten i verdensøkonomien vil holde seg oppe. Kina, India og andre asiatiske økonomier er i ferd med å få større tyngde. I euroområdet, og delvis i Japan, er oppgangen blitt bredere basert, og avhengigheten av amerikansk økonomi er blitt noe mindre BNP-veksten i Fastlands-Norge vil trolig være høy også neste år. Kapasitetsutnyttingen vil fortsette å øke, og arbeidsmarkedet strammes ytterligere til. Vi venter at høy kapasitetsutnytting, tiltakende lønnsvekst og noe avdempet produktivitetsvekst vil føre til at inflasjonen tiltar, særlig fra andre halvår 2007 og inn i 2008. Sammenliknet med forrige inflasjonsrapport anslår vi nå at økningen i inflasjonen kan komme noe senere. Fortsatt moderat vekst i lønnskostnadene inneværende år, sterk konkurranse i produktmarkedene, høy produktivitetsvekst og en økning i importandelen fra lavprisland vil trolig bidra til at konsumprisveksten vil holde seg lav ut året og inn i neste år. Ny informasjon kan avdekke om det er trekk ved den økonomiske utviklingen som tilsier at norsk økonomi følger andre utviklingsbaner enn anslått. Sterkere handelsvridninger, økt konkurranse, svakere vekst ute eller en sterkere krone kan på den ene siden gi lav prisvekst. Den lave realrenten vi har hatt, eller en ytterligere svekkelse av kronekursen, kan på den andre siden medføre at veksten i produksjon og inflasjon tiltar og blir høyere enn anslått.