Hvorfor signaler om å bygge ned Husbanken?

Det er kjedeleder Arve Solheim i Mesterhus Norge som stiller dette spørsmålet. Han er sterkt opptatt av situasjonen i Husbanken og prøver å få til et lokalt opprop for bevaring av Husbanken og bevilgning av nødvendige midler. Han anmoder videre alle sine kjedemmdlemmer å skrive om saken samt kontakte lokalpolitikere for å snu stemningen på Stortinget. Her følger hans engasjerte innlegg. Husbanken har i hele sin eksistensperiode vært en garantist for stabil boligbygging i landet . Husbanken har vært myndighetenes verktøy for å sikre sysselsettingen i bransjen og sørge for at alle som drømmer om egen bolig har kunnet få dette oppfylt. Hvorfor gjøre noe med en ordning som de aller fleste vil mene fungere godt både for næringen og familien som ønsker seg egen bolig ? Hvor er de gode argumentene ? Det er en kjent sak at den borgelige regjeringen ønsker å privatisere mest mulig, men hvor blir det av den boligpolitiske styringen i landet hvis vi mister en så sentral institusjon som husbanken? Det er viktig for byggenæringen med en langsiktig og forutberegnelig Husbank som en stabiliserende rolle i boligbyggingen. Det er ikke kun noe lavere boligrente i forhold til markedets øvrige lånetilbud som er avgjørende for at folk velger Husbanken. Det er et faktum at der får de aller fleste lån til en bolig med fornuftige bokvaliteter. Husbanken vurderer alle likt, uansett om du bor i by eller land, om du er fattig eller rik. Husbanken har gjennom mange år vært en garantist for at det også har blitt bygget boliger i områder hvor markedsverdien av boligen faktisk kan være lavere enn byggekostnadene. Ønsker vi at det skal bo mennesker utenfor de store byene i Norge, må vi ha med oss Husbanken på laget også i fremtiden. Husbanken har en stabiliserende funksjonen for boligbyggingen, ikke minst i dårlige tider hvor private finansieringsforetak blir nervøse og holder igjen på kreditten. Erfaring den siste tiden viser at de private bankene i stadig større grad utviser tilbakeholdenhet i utlånsvirksomheten, og at vilkårene strammes inn. Dette har antagelig sammenheng med tap som de har hatt den siste tiden i forbindelse med børsuroen og tap på lån til næringsvirksomhet. Politikerne, særlig på høyresiden i norsk politikk, varsler at husbanken i fremtiden kun skal gi lån til vanskeligstilte og ungdom. Det er viktig at disse gruppene kommer inn på boligmarkedet, men Husbanken bruker faktisk allerede i dag halvparten av sine midler på lån samt kjøp av bruktboliger for disse gruppene, noe som betyr at det allerede er en klar prioritering av boligmarkedets vanskeligstilte. Dersom husbanklån kun skal forbeholdes selektive målgrupper på denne måten vil det føre til at boligproduksjonen i landet ikke kommer opp på et nødvendig nivå. Dette vil mange steder føre til at prisen på boliger generelt vil øke, som igjen vil føre til økt bostøtte og andre økonomiske tiltak for vanskeligstilte, altså en negativ spiral som er lite ønskelig. Husbanken har en særlig god boligfaglig kompetanse som du ikke finner i de private bankene. Husbanken har i tusenvis av boligprosjekter rundt i landet bidratt til at prosjektene har fått en høy boligfaglig standard så vel i planløsning som i kvaliteter utendørs. Husbanken har fra juli måned i år avslått alle søknader om husbanklån til vanlige boligkunder pga. manglende bevilgninger i statsbudsjettet. Det er allerede dokumentert flere tusen boliger med avslag fra Husbanken pga manglende lånerammer. Mange av disse prosjektene vil ikke bli realisert. Taperne i denne situasjonen er ikke bare entreprenørene, men også de kundene som ikke vil kunne få lån i de private bankene. Dette skjer i en tid med fallende igangsetting av nye boliger og er derfor svært foruroligende. Etter vår vurdering er det grunn til å frykte at vi nå bare ser starten på en nedgang i boligbyggingen. Det er i denne situasjonen viktig å sette inn tiltak før nedgangen resulterer i langsiktige strukturproblemer og ledighet. Hvem husker vel ikke tilbake til slutten av 80-årene hvor vi var i en tilsvarende situasjon! For å hindre et større fall i boligbyggingen, arbeidsløshet i byggebransjen, og unødvendig høye bruktboligpriser, må Husbankens utlånsramme for 2003 økes, samtidig som det må gies nye politiske signaler om stabilitet, skriver kjedeleder Arve Solheim i Mesterhus Norge i dette engasjerte innlegget.