Bompengeselskaper vil OPS

Allerede under åpningen signaliserte styreformann Øyvind Halleraker i Norvegfinans, Norske Vegfinansieringselskapers Forening, den rekordstore forsamlingen på hvilket budskap som skulle selges inn på konferansen som hadde de kommende OPS-kontraktene (Offentlig Privat Samarbeid) som hovedtema. Større ansvar Konkurranseutsetting er en utvikling som forsiktig har begynt. Jeg tror dette vil føre til et system basert på konsesjoner hvor veifinansieringsselskapene opererer som konsesjonærer med adskillig større ansvar, sa Halleraker og fortsatte: For hvis det er noe miljø som bør prege denne utviklingen, så er det nettopp denne forsamlingen som er samlet her. Vi representerer det faglige miljøet innenfor veibygging, veifinansiering og også planleggingskompetanse. Derfor er det en utfordring for oss å bidra til å skape en nye forståelse for nye løsninger som kan gi oss økt satsing på veibygging gjerne i fellesskap med private aktører og i nært samarbeid med et moderne Statens vegvesen, sa han. Tilpasset norsk lynne Men det var tidligere statssekretær i en av regjeringene til Gro Harlem Brundtland, Ole Steen Olsen, nå professor i privatrett ved Universitetet i Oslo, som var tauet inn for å melde bompengeselskapene på i kampen om OPS-prosjektene. Etter å ha sådd tvil om at norske entreprenører som konsortiumsdeltaker med hyggelige NS 3430 som erfaringsbakgrunn vil akseptere den betydelige risikooverføring som kjennetegner OPS-kontrakter, lanserte han sitt alternativ. Kanskje det vil være enklere og mer i overenstemmelse med norsk lynne å videreutvikle den norske kompetansemodell eller avtalemodell for veifinansieringsselskaper gjennom å legge flere av OPS-konseptets potensielle fordeler inn i modellen. Dette vil forutsette endringer i bompengeavtalen, men den bør under alle omstendigheter revideres, forkynte professor Steen-Olsen. Adgang til å kontrahere Som den viktigste endring mente Steen Olsen at bompengeselskapene må få adgang til å kontrahere entreprisekontrakter og drifts- og vedlikeholdsavtaler samt å anvende bompenger til veianelggets drift og vedlikehold. Det er prinsippielt uheldig at bompengeselskapet som har hovedansvaret for finansieringen, i dag ikke kan bestemme over prosjektes sentrale kontrakter, sa han. Steen-Olsen tok også tak i eventulle innvendinger om at bompengeselskaper ikke har kompetanse til å gjennomføre slike OPS-inspirerte veiprosjekter. Det er riktig. Men den nødvendige kompetanse kan med fordel skaffes ved at selskapet engasjerer internasjonale erfarne konsulenter i stedet for å anvende norske konsulenter og advokatfirmaer som ikke har førstehånds kjennskap til OPS eller lignende veiprosjekter. Det er ingen tvingende grunn til at norske veitrafikkanter skal betale høye transaksjonskostnader for at norske advokater skal få opplæring slik det har vært tilfellet i andre land, avsluttet Steen Olsen. Utprøving Sjef for Fjellinjen i Oslo, Thorleif Haug, fokuserte også på bompengeselskapenes drifts- og finansieringskompetanse, og sluttet seg helt til Steen Olsen synspunkter. Derfor utfordret han samferdselsdepartementet til å medvirke til at det ble utprøvd et alternativ til den lanserte OPS-modellen med et bompengeselskap i førersetet med kontraheringsansvar støttet av innkjøpt administrativ kompetanse. Kostbar kapital Adm. direktør Bjarne Jensen i Kommunekreditt Norge fulgte opp. Entreprenørene vil få dårligere lånebetingelser enn bompengeselskapene, sa han og antydet betydelige renteforskjeller. Jeg stiller meg tvilende til at entreprenørene gjennom rasjonell bygging greier å kompensere for denne høyere kapitalkostnaden, sa Jensen. Derfor er det mer fornuftig å satse på videreutvikling av den sikre bomselskapsmodellen gjennom å kombinere denne med OPS-modellen. Da får vi både i pose og sekk, sa han. Nummer fjorten Årets Norveg-konferanse var den fjortende i rekken og den sjette i regi av Norvegfinans. Konferansens oppgave er å være en møteplass for alle som er opptatt av samfunnsutvikling, og som erkjenner at samferdsel og særlig infrastrukturbygging knyttet til vei er viktig samfunnsbygging som kan bidra til et stadig mer inernasjonalt næringsliv med krav til effektivitet og mobilitet. jan.gunnar.fjeldstad@byggeindustrien.no AMBISJONER. Styreformann Øyvind Halleraker i Norvegfinans har høye ambisjoner på vegne av medlemmene sine, bompengeselskapene. AKTØRER. Sentrale aktører i debatt om OPS-prosjekter. Fra venstre: sjefsingeniør Kjersti Billehaug i Vegdirektoratet, jusprofessor Ole Steen Olsen og dr. ing. Erik Reinertsen i Reinertsen AS. NY UNDERSAK Reinertsen varsler skyhøye tall Tilbudene for det første OPS-prosjektet i Trøndelag vil ligge skyhøyt over forventningene. Dette skyldes at vi her til lands ikke har tradisjon for å legge inn vegvesenets totale administrative kostnader i kalkylen for veiprosjekter. Det var dr. ing. Erik Reinertsen i Reinertsen AS som på denne måten helte kaldt vann i blodet på forventningsfulle politikere og samferdselsmyndigheter. Han oppfordert derfor både politikere og myndigheter til å forklare tallene og foreta vurderinger på et riktig grunnlag. Riktig basisgrunnlag Det er viktig å sikre en faglig basert debatt om OPS-prosjekter innen veisektoren gir mer vei for pengene. Samferdselsdepartementet bør derfor etablere et basisgrunnlag basert på erfaringstall fra sammenlignbare prosjekter gjennomført av det offentlige som utbygger og drifter. Det er vesentlig at alle direkte og indirekte kostnadskomponenter medtas i et slikt basisgrunnlag, oppfordret Erik Reinertsen som sammen med franske Bouygues deltar i ett av de tre konsortiene som 16 september skal gi tilbud på OPS-prosjektet E 39 Klett-Bårdshaug i Sør Trøndelag. Mulighet for kreativitet Reinetsen var positiv til OPS-prosjekter. Private utbyggere får mulighet til å bruke sin kreativitet og kompetanse for å søke etter optimale helhetsløsninger. Dette i motsetning til tradisjonelt styrte prosjekter der vi ofte er kapasitets-leverandører til i detalj beskrevne delkontrakter uten mulighet til å påvirke den helhetlige prosjektøsningen, sa han samtidig som han fremhevet sterke incentiver til til å velge optimale løsninger og levere et kvalitetsmessig godt produkt da utbygger er ansvarlig for fremtidig drift og vedlikehold. Men samtidig påpekte han den betydlige økonomiske risikoen knyttet til høye tilbudskostnader kombinert med ansvar for utbyggings- og driftskostnader. Han sa seg tilfreds med at risiko-elementer som OPS-selskapene har liten eller ingen mulighet til å påvirke, som eksempelvis innteksrisikoen i et tynt befolket Norge, bæres av staten.