LO om Statsbudsjettet for 2007

Publisert: 10.10.2006 09:15. Sist endret: 27.11.2013 19:49.

I sin vurdering av det økonomiske opplegget for 2007 har sekretariatet i LO tatt utgangspunkt i de to viktigste skillelinjene i norsk politikk: * arbeidslivets innretning gjennom formingen av regelverk, institusjoner og rollen til arbeidslivets parter * vektleggingen av felleskapsløsninger for inntektssikring og fordeling, offentlig innsats og service Nasjonalbudsjettet bekrefter på disse områder den kursendringen som vi har sett etter regjeringsskiftet. Endringene i arbeidsmiljøloven i fjor høst var særdeles viktige for å reversere en mangeårig kursendring med økt makt til arbeidsgiverne. Den skattemessige stimulans til fagorganisering og den aktive innsatsen for ordnede forhold i arbeidsmarkedet er også positive bidrag i så måte og et korrektiv til foregående regjerings eksperimenter i liberalistisk retning. I stedet for skattelette til de som har mest fra før, satses det nå mer på rettferdig fordeling og fellesskapsløsninger, ikke minst gjennom en ytterligere styrking av kommuneøkonomien. Sammenliknet med en videreføring av den Høyredominerte regjeringens budsjettpolitikk styrkes 2007-budsjettet med nær 20 mrd kroner. Det betyr 15-20 mrd mer til offentlig service og statlige velferdsordninger. Likevel er det usikkert om påplusningene det er funnet plass til, f eks i sykehussektoren er tilstrekkelige. For kultursektoren er det åpenbart at innsatsen er et løft som merkes. Samtidig settes en stopper for den ideologisk drevne privatiseringen i stat og kommune. Regjeringen avviser private leverandører av lønns- og regnskapstjenester til staten. LO vil imidlertid også nøye følge den utvidede utprøving av nye regnskapsstandarder tilpasset statlige virksomheter, slik at ikke privatiseringstendensene gjenoppstår via en bakvei. En fortsatt grådig utbyttepolitikk overfor enkelte statlige selskaper kan også svekke disses utviklingsmuligheter og konkurranseevne. Økt satsing på vei og jernbane er viktig for næringslivet og arbeidsplasser over hele landet. Her følger en opp vedtatte planer på en god måte. Den brede satsingen på skole og barnehage er viktig både for likestilling, økt yrkesdeltakelse og kompetanse. Styrkingen av studieforbundene er en ny tendens som er viktig for livslang læring og heving av hele befolkningens kompetanse. Med det økonomiske opplegget for 2007 kan den rødgrønne regjeringen ta et langt skritt på veien mot full sysselsetting. Faktisk kan 100 000 nye jobber være innen rekkevidde i løpet av de to første årene av stortingsperioden. Dette har delvis sammenheng med en svak utvikling i forrige periode, men må også ses i sammenheng med et rødgrønt budsjett som kombinerer aktivitet og sysselsetting med et fast økonomisk styringsgrep. Bondevik-regjeringens svekkelse av ledighetstrygden er nesten fullt reversert når en nå fjerner en av de to ekstra karensdagene som ble innført i 2003. Det satses på aktivisering og inkludering. Køene for rehabilitering og attføring innebærer at det er langt fram til oppfyllelse av intensjonen for IA-avtalen. Mye vil også avhenge av den praktiske styrken i det nye NAV. Mer effektiv bekjempelse av useriøsitet i arbeidslivet forutsetter at ressursinnsatsen i tilsynsetatene viser seg tilstrekkelig. Skatteopplegget gir en forsiktig reversering av tidligere års skatteopplegg. Vi er endelig på vei i riktig retning. Utfordringene og motkreftene har imidlertid blitt styrket som følge av bedringen i norsk økonomi og endringer i økonomiens virkemåte, til fordel for de aller rikeste. Det er viktig at skattereformens teoretiske prinsipper underlegges en kritisk analyse etter hvert som erfaringene i praksis kan registreres. Det er uholdbart om skatteskjerpelsene for de som har mest uteblir og mulige omgåelser og smutthull vokser.