Norges konkurranseevne noe bedret

Norge havner på 12. plass. Sveits, Finland og Sverige topper listen, med Danmark på fjerde plass. Det Sveits-baserte forumet har studert konkurranseevnen til 125 land, ved hjelp av økonomiske og politiske fakta og spørreundersøkelser blant bedriftsledere. Nye metode Årets rapport bygger på en ny og mer omfattende metode som gir en indeks for internasjonal økonomisk konkurranseevne. Derfor er også sammenligningen med fjorårets tall noe annerledes enn tidligere. Den nye indeksen baseres på 90 ulike faktorer, mens det tidligere var 35 momenter som avgjorde hvor landene havnet på rankinglisten. Indeksen omfatter blant annet politiske institusjoner, infrastruktur, helse, utdanning, effektivitet og evne til fornyelse. Totalt på denne indeksen får Norge en score på 5,4 av 7 mulige, mens Sveits har 5,8. Norge scorer høyt på institusjoner og makroøkonomiske forhold, men kommer lenger ned på listen over infrastruktur, markedseffektivitet og evne til fornyelse. Skatt Streng regulering av arbeidslivet oppgis som det største hinderet for en effektiv næringsvirksomhet blant norske bedriftsledere. Rundt 20 prosent mener det er et problem. Deretter følger skattenivået og skattesystemet. Under 10 prosent mener byråkratiske hindringer står i veien for næringslivet, og enda færre mener politisk ustabilitet er et problem. Korrupsjon, inflasjon og kriminalitet er lavest på listen over problematiske faktorer. Ifølge World Economic Forum er Sveits for første gang på topp på listen, tett fulgt av tre nordiske land. USA har falt fra 1. til 6. plass siden i fjor. Norge har klatret fra 17. til 12., og ligger igjen ørlite foran Island. Sveits og Norden Topplasseringen til Sveits og de nordiske landene viser at gode institusjoner og god makroøkonomisk styring sammen med et godt utdanningssystem og søkelys på teknologi og innovasjon, er en vellykket strategi for å oppnå konkurranseevne i en stadig mer komplisert verdensøkonomi, heter det i rapporten. World Economic Forum peker på at næringsvirksomhet i disse landene drar fordel av velutviklede og pålitelige samfunnsinstitusjoner og et effektivt rettsvesen. Våre indikatorer peker på den økende betydningen av høyere utdanning og opplæring som kilder til produktivitetsvekst. Land som investerer mye i utdanning får også økende inntektsnivå, redusert fattigdom og styrket internasjonal konkurranseevne, sier Augusto Lopez-Claros, sjeføkonom i World Economic Forum.