Tøffere sortimentsstyring

Ett av grepene Byggmakker-kjeden har tatt for å kontroll over kostandene er halvering av sortimentet.

Byggmakker-kjeden har nå fått kontroll på kostnadene i eget hus etter fjorårets giganttap. Et sentralt grep er tøffere sortimentsstyring basert på etablering av egen varedatabase med produktkunnskap om vareflyt helt ned på butikknivå. Resultatet er etablering av et grunnsortiment med 10 - 12 000 artikkelnumre som betyr en halvering av dagens sortiment. Målet er optimal distribusjon og lønnsom kjededrift. Problemet for byggevarebransjen har vært at leverandørene har visst mer enn kjedene om hva som selges ut av butikkene, sier avtroppende Byggmakker-sjef Einar Vatne til Byggeindustrien. Det nytter ikke med ambisjoner om å etablere det beste distribusjonsopplegget hvis kjedene ikke har peiling på hva som skal kjøpes og selges i fremtiden. Skal vi bygge kjede, må vi ha kontroll med sortimentet, fortsetter Vatne som i forbindelse med omstillingen av kjeden har jobbet i team med Arne Øyno som etterfølger han som Byggmakker-sjef. Bygger varedatabase Hos Byggmakker har det den senere tiden vært jobbet hardt med å bygge opp en varedatabase styrt av kjeden hvor så vel leverandører som kjedemedlemmene rapporterer inn data om hvert enkelt produkt. Her går det på pris og påslag samt vareflyt fra dag for innkjøp til varen selges ut av butikken. Vi har nå styringen med hvilke varegrupper og produkter som gir mest lønnsomhet. Vi vil bruke varedataene til å realisere vår visjon om å tilby den mest rasjonelle distribusjonen og lønnsom kjededrift mot private og profesjonelle kunder i byggmarkedet, kommenterer Vatne. Statistikk fra varedatabasen har avslørt at bredden i sortimentet ute i butikkene er altfor stort. Eksempelvis leverer Jernia 17 000 jernvare- og interiørprodukter til Byggmakkerkjeden, men av disse sto 1 400 produkter for 80 prosent av omsetningen. Grunnsortiment Byggmakker har startet en prosess hvor antall produkter og leverandører skal reduseres. Ved å plukke ut de beste produktene og leverandørene innenfor hver kategori skal det etableres et grunnsortiment som vil bestå av nærmere 12 000 artikkelnummer som i praksis betyr en halvering av dagens sortiment. Dette vil særlig ramme nummer tre-leverandører som står for substitutterende produkter. Dessuten vil det bety en omfattende sanering innen eksempelvis produktområdet festemidler hvor det har vært en rekke leverandører som er helt unødvendig innenfor en kategori med lav merkevare-betydning. Videre har kjeden innenfor jernvare hatt avtaler med for mange leverandører hvor det har vært svart liten omsetning på flere av avtalene. Lokalt kremmerskap Den avtroppende Byggmakker-sjefen er imidlertid opptatt av at lokalt kremmerskap bevares. Derfor vil det ikke bli noe krav om å binde opp hele volumet gjennom grunnsortimentet. Vi må kunne beholde lokale varianter slik at våre medlemmer kan serve sine proffkunder som eksempelvis vil ha levert et spesielt verktøymerke. Men kjeden skal lage rammeavtalen for den lokale tilpasningen, presiserer Vatne som ser for seg en 80-20 regel mens det tidligere har vært eksempler på at byggmakkere har hatt 60 prosent jernvareomsetning på lokale avtaler. Byggmakker er ydmyk og innser at hvis man skal overleve, må det samarbeides med leverandørene. Derfor vil pris kun være ett element når vi skal velge våre samarbeidspartnere. Vi er ute etter å velge leverandører som gjennom en totalpakke kan bringe Byggmakker-kjeden videre, sier Vatne. Fokus på lagerkost Byggmakker har også satt søkelys på lagerkostnadene som er et stort problem for bransjen. Både kjedene og butikkene opererer med lagre, og alle sliter med å oppnå rasjonell distribusjon og tilfredsstillende rullering på varene, påpeker Vatne som opplyser at byggevare er fornøyd med en årlig omløpshastighet på lageret på 6-7, mens matvarebransjen har oppnådd 20. Dit kommer ikke vi, men innkjøpere har tradisjonelt vært altfor lite opptatt av at varene skal ut av butikken, sier han. Hvis kjeden tar hånd om innkjøp totalt, kan personellet ute i butikkene bruke mer tid på å selge og ekspedere kunder. Også leverandørene kan bruke mindre tid på å fly rundt og selge seg inn på hvert et sted. De kan heller konsentrere seg om å få varene ut av butikken, sier Vatne som mener hele bransjen er tjent med systemer som får varene hurtigere gjennom verdikjeden. Langhusanlegget selges? Administrasjonen til Norgros er slanket. Sentralbordet er outsourcet, og anleggs- og tegneavdelingen er overlatt til innredningsselskaept Hestra. I tillegg har det vært jaktet på dobbeltfunksjoner i samtlige avdelinger, og steiner er endevendt for å finne andre måter å jobbe på. Kun på innkjøpssiden er det oppbemannet. Resultatet er blitt en reduksjon av staben på Langhus utenfor Oslo fra 70 til 37. Dette betyr at Byggmakker trenger kun halvparten av sine nåværende kontorlokaler. På det tilstøtende lageret ligger det i dag dører, kjøkken og VVS, men det stilles nå spørsmål ved om dette er de riktige produktene for et sentrallager. Dette har aktualisert et salg av Langhus-anlegget. For tiden utredes hvilke aktiviteter som et er riktig å satse på videre, og hvilke behov for lokaler disse vil kreve i fremtiden. Ikke minst er omfanget av grossistvirksomheten oppe til vurdering, og om kjeden skal stå for lagerfunksjonen for eventuell grossistvirksomhet selv. Konklusjon er ventet senere på høsten. Skal sikre logistikken Kjeden skal sikre logistikken, men det betyr ikke at lagerfunksjonen må eies. Det er nok at kjeden kontrollerer den, sier Vatne som vil anbefale at alternative løsninger vurderes. Han nevner leveranse fra leverandør levert på døren hos medlem eller kunde som særlig vil være aktuelt for trelast, dører, vinduer, kjøkken og VVS. For jernvarer kan det være aktuelt for kjeden å forhandle frem nettopriser for hvert produkt kombinert med distribusjonspris med en logistikkpartner. Kjeden vil også kunne vurdere om en leveranse til et medlem bør samkjøres med leveranser fra andre leverandører. Logistikken kan også outsources ved at et logistikksenter drifter denne. Kjedekontorets oppgave skal være å sikre avtaler og priser og hvor mye distribusjonen skal koste ut til medlemmet. Eierskap og den fulle kontroll skal ligge hos kjeden, avslutter Vatne som er på vei over til Rimi-Hagen.