Frykter strømprisene mer enn renteøkninger

Økte strømpriser bekymrer mer enn renteøkninger, viser en ny undersøkelse. Men de aller fleste har god nok økonomi til å takle både økte renteutgifter og strømregningene.

Strøm er folks største økonomiske bekymring for tiden. To av fem mener strømprisen vil påvirke privatøkonomien betydelig denne høsten, ifølge DnB NORs forbrukerbarometer for tredje kvartal. Litt overraskende, synes forbrukerøkonom Aud-Helen Rasmussen i DnB NOR. De økte strømutgiftene vil tross alt ikke være så mye i kroner og øre i forhold til hva folk flest har i låneutgifter, sier hun til NTB. For til tross for at rentene øker, er det bare halvparten så mange nå som tror renten for noen påvirkning på deres privatøkonomi sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Årsaken er nok at renteøkningene er ventet og varslet. Folk har hatt god tid til å forberede seg. Og svært mange lånetakere har jo kjent på rentenivåer som er langt høyere enn dagens, sier Rasmussen. Greier det Hun tror frykten for strømprisene skyldes i stor grad at det har vært et stort fokus på dette i mediene den siste tiden. Undersøkelser som er gjort viser at de aller fleste har buffere til å tåle økte utgifter, og svært mange har brukt de siste årenes velstandsøkning til å spare penger. Men enkelte grupper er selvfølgelig mer sårbare for økte strømutgifter. Og det går fram av undersøkelsen at folk over 60 år er overrepresentert i gruppen som frykter strømsjokk, sier hun. Når det gjelder renter, er det de unge som er mest urolige. Dessverre er det enkelte unge låntakere som ikke har tenkt igjennom hvordan renten vil påvirke deres økonomi og hvordan de skal tilpasse økonomien sin, sier Rasmussen. Ensidig fokus I en annen undersøkelse som ble lagt fram tirsdag forventningsbarometeret fra Sparebankforeningen, Økonomisk Rapport og TNS Gallup råder også bekymring for strømpriser. Barometeret viser at folks forventning til egen økonomi er lavere enn i forrige måling. Administrerende direktør Arne Hyttnes i Sparebankforeningen mener det er litt overraskende med tanke på at blant annet bedring i arbeidsmarkedet gir flere trygghet for sin egen økonomi i tiden fremover. Nedgangen skyldes at det bare vært ensidig fokus på økte utgifter for husholdningene fremover, som høyere strømpriser, økte renter og signaler om økte skatter i statsbudsjettet, mener Hyttnes. Han sier at selv om strømpriser, renteøkninger og skatteskjerpelser hver for seg ikke betyr store endringer for folk flest, dreier alle de tre faktorene seg om at utgiftene kan bli høyere det kommende året. Dette har trolig virket negativt inn på holdningen til folk flest, sier Hyttnes.