Bygger museum i restene av World Trade Center

Det som hendte er nok veldig ferskt for mange, men jeg tror ikke det er altfor ferskt, legger hun til. I de gapende hullene der de mektige tvillingtårnene og resten av World Trade Center sto fram til 11. september 2001, er det yrende aktivitet, som på en hvilken som helst anleggsplass i New York City. Ved utsiktsplattformen på toppen av byggetomten strømmer turister til for å se stedet. På de meterhøye stålgjerdene ved World Trade Center T-banestasjon henger en fotoutstilling med bilder som skildrer de dramatiske hendelsene for fem år siden. I krateret etter de to tvillingtårnene skal det bygges et nytt minnesmerke og museum. De vil bli på nærmere 32.000 kvadratmeter eller vel halvparten av den opprinnelige World Trade Center-tomten. Resten av tomten skal blant annet gi plass til skyskraperen Freedom Tower. Norsk inngang Arkitektfirmaet Snøhetta skal tegne velkomst- og orienteringssenteret som leder de besøkende inn mot selve minnesmerket og museet på Ground Zero. I et eget kontor nederst på Broadway jobber 10 ansatte med planene for velkomstsenteret. Størrelsen på senteret har blitt redusert fra 25.000 til 5.000 kvadratmeter blant annet for å spare penger. Museumsdirektøren er godt fornøyd med arbeidet til norske Snøhetta. De gjør en fantastisk jobb, sier Alice Greenwald som selv ble introdusert for norsk arkitektur da hun var utvekslingsstudent i Norge på slutten av 60-tallet. Dimensjonene på prosjektet er langt fra typisk norske. Om du går gjennom hele minnesmerket og museet vil du ha gått like langt som åtte kvartaler i New York City, sier Greenwald. Gir innhold Greenwald har ingen enkel oppgave foran seg. Allerede i 2009 skal hun åpne første del av det nye World Trade Center Memorial and Museum (WTCM). Hun har det faglige ansvaret for innholdet og lede arbeidet med å lage et minnesmerke som favner alt fra de store internasjonale politiske spørsmålene i kjølvannet av 11. september 2001, slik som kampen mot terrorisme, til de personlige og nære historiene til dem som mistet familie og venner. Det er kontroversielle ting her, men det tror jeg at vi skal klare å håndtere, sier Greenwald som tidligere har 19 års erfaring fra det nasjonale Holocaust-museet i Washington. Et felles minnesmerke Minnesmerket og museet bygges til minne om 2.979 personer fra 92 forskjellige nasjoner som omkom i forbindelse med terrorangrepene. Det gjelder både de som døde i New York, ved Pentagon utenfor Washington, og om bord i Flight 93, som styrtet ved Shanksville i Pennsylvania. Det er klare føringer for det arbeidet vi gjør. Dette er et sted hvor det utenkelige skjedde. Det har skjedd forferdelige ting her, sier Greenwald. Vårt viktigste mål er å sikre at stedet fungerer som minne om og et minnesmerke for det som er skjedd. Folk har mistet livet her. Videre er det viktig å sette det inn i en internasjonal sammenheng. Hele verden fulgte med på direktesendinger fra det som skjedde. Til sist er det viktig å huske at veldig mange opplevde at noe ble endret, et slags før og etter 11. september. Det virker nesten som om alle har sin egen historie fra 11. september, sier hun videre. Familiene bidrar Ni av de 38 styremedlemmene for museet og minnesmerket representerer familiene til dem som ble drept. Debra Burlingame's bror Charles var pilot for American Airlines. Han ble drept da terroristene tok kontroll over Flight 77 og senere krasjet flyet inn i Pentagon. Jeg tror at det er viktig at folk blir litt sjokkert når de ser utstillingene og minnesmerket, men like viktig er det at de tar med seg hjem et budskap om håp. Jeg ønsker at dette er noe som vil inspirere og tale til kommende generasjoner. 11. september var dagen da det gode i menneske vant over det vonde. 11. september handler ikke bare om død og ødeleggelse, om tap. Dagen er like mye en utrolig kjærlighetshistorie hvor mennesker fra hele verden rakte ut en hånd til hverandre. Jeg tror også at familiene til dem som omkom vil kunne lære noe her. De var midt i stormen, og det var mange ting de ikke fikk med seg, så de vil nok lære noe fra dette museet, sier Debra Burlingame.