OBOS Prosjekt svetter på badet

OBOS Prosjekt har siden 1995 rehabilitert 7500 bad. I tillegg har de 1600 bad under arbeid og 900 under prosjektering. Det blir 10 000 bad på drøyt ti år.

OBOS Prosjekt var tidlig ute med å utvikle våtromsrehabilitering for borettslag og sameier som egen prosjekttype. Den første jobben ble gjort i Trondheimsveien 170 i 1995. Siden den gang har behovet for baderomsrehabiliteringer i boliger oppført mellom 1920- og 1970-tallet eksplodert. Opplegg for bad kom i bygårdene på 1920-tallet. Fram til krigen ble det stort sett brukt solide materialer og laget skikkelige røropplegg, men da landet skulle bygges opp igjen og bolignøden var stor på slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet, ble det brukt dårlige materialer med kortere levetid. På 90-tallet måtte dermed boliger fra hele denne perioden skifte ut røroppleggene sine mer eller mindre samtidig, forteller avdelingsleder Lars Iddeng til bladet Bolig & Miljø. På samme tid kom den nye våtromsnormen, privatøkonomien styrket seg og kravene til komfort og fancy baderom økte. Jeg tror ikke vi har passert toppen når det gjelder våtromsprosjekter, sier Iddeng. Riktignok er det langt flere aktører på markedet enn da vi startet opp på midten av 90-tallet, men store deler av bebyggelsen på for eksempel Lambertseter og Oppsal gjenstår. Dessuten var det en eksperimentell materialbruk på 70-tallet som gjør at mange av boligene fra den tiden har store rehabiliteringsbehov, sier han. OBOS Prosjekt har i dag våtromsprosjekter i hele Østlandsområdet og en fjerdedel av oppdragene er i boligselskaper utenfor OBOS-systemet.