Mer forpliktende samarbeid om lærlinger

Da skoleklokkene ringte mandag, viste de siste tallene over inngåtte lærekontrakter at bare rundt halvparten av dem som har søkt læreplass har oppnådd kontrakt. Med disse tallene som bakteppe inviterte kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) de sentrale organisasjonene i arbeidslivet for å drøfte hvordan problemet skal løses. Vi er enige om et langsiktig samarbeid, hvor vi blant annet skal møtes tidligere på året for å drøfte om utdanningene er riktig dimensjonert, om informasjonen er god nok, om det er strukturelle problemer som fører til mangel på lærekontrakter og lignende, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal til NTB. Økt oppmerksomhet På spørsmål om løpet allerede er kjørt for dem som står uten lærlingkontrakt i år, svarer Djupedal at det er det absolutt ikke. Han medgir at det har vært for lite fokus på fagopplæring, og bare det at det har vært økt oppmerksomhet rundt problemet den siste tiden har ført til flere kontrakter, ifølge kunnskapsministeren. Offentlighet rundt dette har fått flere arbeidsgivere til å tenke gjennom om de ikke har plass til en lærling eller flere. Han understreker også at det gjøres et veldig godt arbeid i mange bedrifter når det gjelder lærlinger, og at situasjonen i år tross alt er bedre enn på samme tid i fjor. Helse og kontor Der det står dårligst til når det gjelder mangel på lærlingplasser er offentlig sektor. Særlig gjelder det helse- og sosialfag, kontor og IKT. I de gamle håndverkerfagene er de atskillig flinkere til å rekruttere lærlinger, sier Djupedal. De regionale forskjellene er også store. Det står dårlig til i de nordligste fylkene, i Sør-Trøndelag, Oslo og Akershus. Mens i vestlandsfylkene er det langt enklere å satse på en utdannelse som innebærer behov for læreplass. Der er det til dels mangel på lærlinger innen enkelte sektorer.