Tror på 4.000 nordnorske arbeidsplasser

Barlindhaug la fredag fram siste del av en rapport Barentssekretariatet har bestilt om mulige ringvirkninger av petroleumsaktiviteten på norsk side i nord. Vi tror det nordnorske potensialet ligger på rundt 1.500 arbeidsplasser bare til anlegg på land. I tillegg kommer arbeidsplasser rundt dette, slik at et samlet anslag ligger rundt 4.000 om 20 år, sier Barlindhaug, som er medforfatter av rapporten. Til grunn for beregningene ligger at alle prosjektene som skal bygges ut får landbaserte terminaler, og at nordnorske bedrifter evner å ta del i utviklingen. Glem Snøhvit Han oppfordrer alle som er opptatt av sysselsettingen i Nord-Norge om nærmest å se bort fra pengene og arbeidsplassene som er knyttet til utbyggingens anleggsperiode. Tross nordnorske kontrakter på 3 milliarder, må vi ta Snøhvit-euforien ned noen hakk, sier Barlindhaug. Han viser til at anleggene bare er av kortere varighet og at ekspertise i stor grad hentes inn. Dermed blir det lite kompetanse igjen når anleggene er ferdig. Men til den løpende driften blir det for dyrt med pendling. Det er dette den næringspolitiske debatten i nord bør dreie seg om, sier Barlindhaug. Ringvirkningsprosjektet har hatt som mål å belyse de mulige ringvirkningene for Nord-Norge og bringe flest mulig argumenter til torgs. Men rapporten kommer med flere klare anbefalinger til politikere og bransje for å sikre at Nord-Norge får ta del i sysselsettingen i etterkant av utbyggingen. I hovedsak dreier anbefalingene seg om å jobbe ut strategier for hvordan nordnorske bedrifter skal kunne delta i utviklingen. Russisk samarbeid Ikke minst dreier dette seg om utbyggingen på russisk side, hvor Barlindhaug ser store muligheter for Nord-Norge i forbindelse med Shtokman-utbyggingen. Debatten dreier seg mye om hvilke selskaper som vinner konkurransen om å få være med på utbyggingen. Det er ikke så interessant for Nord-Norge, sier Barlindhaug. Han mener man allerede nå må på banen i nord for å ta del i den enorme logistikken som må ligge til grunn for utbyggingen. Her er det voldsomt store oppgaver for Nord-Norge. Men da må det tenkes og planlegges nå, sier han, og får støtte fra sekretariatsleder Rune Rafaelsen i Barentssekretariatet. Norge, og for så vidt også Russland, er totalt uforberedt på den logistikken som vil kreves, sier Rafaelsen. Begge mener det er viktig for nordnorsk industri å tenke «hvordan kan vi gjøre russerne gode». Det viktigste nå er å legge til rette for russiske bedrifter i Norge. Svarene ligger i felles prosjekter og suksessfaktoren ligger i hvordan vi utvikler logistikkløsninger, sier Rafaelsen. Hvor mange arbeidsplasser som aktiviteten på russisk side vil kunne gi i Nord-Norge, er vanskelig å spå, men Barlindhaug ser et stort potensial. Vi har ikke tort å regne på dette, men trolig kan det bli så stor aktivitet at det kan bli mer enn det Nord-Norge greier å ta unna, sier han.