Bedre strøm med vind og hydrogen

På øyer og andre isolerte steder med svak nettilknytning kan hydrogensystemer kombinert med vindmøller gi bedre kvalitet på elektrisiteten. Dessuten kan det bli lønnsomt, ifølge en fersk rapport fra Statkraft.

Høye kostnader og lav energieffektivitet gjør at det er lenge til hydrogen kan bli vanlig som energibærer i kraftproduksjonen. Men ventetiden kan bli kortere på avsidesliggende steder med gode vindforhold og svake kraftnett det vil si der hvor det blir spenningsvariasjoner i strømnettet på grunn av fluktuasjoner fra vindmøller. Kombinasjonen vind-hydrogen kan være økonomisk forsvarlig på enkelte øyer allerede i løpet av et par år. - Vind-hydrogensystemer til øysamfunn er et nisjefelt som kan bli det første området hvor det er god økonomi i å bruke hydrogen som energibærer til kraftforsyning. Det betyr at slike systemer kan få en mulighet i en tidlig fase av hydrogenepoken, særlig på avsidesliggende steder hvor det er mye vind og høy energipris, sier Jørgen Selmer Thon, prosjektleder i Statkraft. Statkraft fullførte nylig et treårig forskningsprosjekt som fikk 2,3 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådets RENERGI-program. Hensikten var å kartlegge mulighetene og begrensningene med elektrolysører i vind-hydrogensystemer for små frittstående anlegg og anlegg tilknyttet svake nett. Et lite testanlegg ble bygd opp hos SINTEF i Trondheim, med en elektrolysør fra Hydrogenics. - Støtten fra Forskningsrådet var utløsende for prosjektet, og var særlig viktig for å få bygd opp testlaboratoriet, forteller, Ragne Hildrum, leder for hydrogenprogrammet i Statkraft. Alternativene til vind-hydrogen på isolerte steder er å kombinere vindturbiner med dieselgeneratorer, batterier eller solpaneler, eller å bare kjøre med dieselgeneratorer. Du kan også bygge kraftkabler eller kraftledninger fra sentrale anlegg. Vind-hydrogen har den fordelen at det kun benyttes fornybar, miljøvennlig energi.