Hva er galt i eiendomsmeglerbransjen?

Av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem For forbrukerne skjer bolighandel ofte under stort tidspress, noe som gjør det vanskelig å forholde seg til mange av de kompliserte spørsmål som dukker opp. Det er derfor viktig at både kjøper og selger kan ha full tillit til at den profesjonelle aktøren eiendomsmegleren sørger for at bolighandelen kan skje så trygt og problemfritt som mulig. De aller fleste boligselgere overlater salgsjobben til en eiendomsmegler, mens kjøperne gjerne opererer på egen hånd. I loven heter det at megleren skal utføre oppdraget med omsorg for begge parters interesser. Megleren skal også være uavhengig, og de råd, opplysninger og anbefalinger som gis, skal utelukkende tjene partene og ikke megleren selv. Det har imidlertid vist seg at eiendomsmeglerne ikke alltid opptrer slik de skal. Flere forbrukere har henvendt seg til meg og fortalt urovekkende historier om sitt møte med eiendomsmegleren. Mange klager over at det er for dyrt å selge bolig, og mener at provisjonssystemet som benyttes er urimelig overfor forbrukerne. Salg av en normal leilighet eller et hus kan fort komme opp i hundre tusen kroner eller mer bare i meglervederlag. Provisjonssystemet har ført til en formidabel inntekstsøkning for meglerne de senere år. Jeg har gått inn for at meglervederlaget skal beregnes etter en fast timepris i håp om at dette kan få meglerhonorarene ned på et fornuftig nivå. Dette vil synliggjøre et anslag over antatt tidsbruk for det enkelte oppdrag og vil gjøre det langt lettere for forbrukerne både å vurdere om timeprisen er rimelig og om antall fakturerte timer står i forhold til det som er gjort. Men viktigst av alt, det blir vanskeligere å forlange at forbrukeren skal betale et honorar som står i fullstendig misforhold til arbeidet som er gjort. Det har utviklet seg en praksis der meglere ofte får en tilleggsprovisjon på 10 % eller mer av delen av salgssummen som overstiger takst. Begrunnelsen er gjerne at megleren vil gjøre en ekstra god innsats for å skru opp salgsprisen på boligen. Når vi vet at enkelte boliger blir solgt langt over takst, er det her tale om betydelige ekstrakostnader for forbrukerne. Jeg mener denne praksisen kan synes svært problematisk. For det første skal vel megleren gjøre en best mulig innsats for selgeren uavhengig av en eventuell tilleggsprovisjon? For det andre virker det helt urimelig at megleren skal ha en økonomisk interesse i at takstmannen bommer mest mulig i sitt verdianslag. Også takstmannen er en viktig aktør når boliger skal omsettes. En takstmann forutsettes å være nøytral og uhildet i forhold til partene i bolighandelen. Det er i den senere tid kommet henvendelser til departementet fra takstmenn som føler seg presset av eiendomsmegleren til å utforme takster etter dennes ønsker. I en artikkel i Aftenposten 21.4.2005 innrømmer et større meglerfirma et det tar provisjon av takstmennene for å gi dem oppdrag. Norges Takseringsforbund hevder i Stavanger Aftenblad 30.5.2006 at enkelte eiendomsmeglere forlanger at takstmenn skal utarbeide pyntede takster eller sette verditaksten lavt slik at megleren skal få høyest mulig tilleggsprovisjon. Kredittilsynet har nylig avslørt samarbeid mellom meglere og takstmenn med sikte på å øke meglerens provisjon. Dersom at eiendomsmeglere forsøker å presse ned takstmannens verdianslag for å øke sine inntekter, er dette totalt uakseptabelt! Den som vil bli eiendomsmegler må ha godkjent utdannelse og være statsautorisert. Det er derfor med en viss forbauselse jeg konstaterer at over halvparten av de som i praksis utøver eiendomsmegling ikke er godkjente eiendomsmeglere. De har da heller ikke vært gjennom opplæringen i etikk som er en del av eiendomsmeglerstudiet. Det er ordningen med fortaksbasert bevilling som gjør dette mulig. Dersom et foretak gis nødvendig bevilling, kan det ansette så mange meglere det vil. Publikum som skal selge eller kjøpe bolig møter derfor ofte personer uten meglerfaglig bakgrunn. Det hjelper lite at den som leder foretaket har kunnskapene og etikken i orden dersom de som møter publikum i forbindelse med visning, håndtering av budrunder mv. ikke har det. Jeg synes for øvrig det er forunderlig at jobben som eiendomsmegler i så stor utstrekning synes å la seg utføre uten meglerutdanning. Boligomsetning er et område hvor sterke forbrukerinteresser er involvert. Ut ifra en forbrukers ståsted synes forholdene å være kritikkverdige. Spørsmålet er om forbrukernes interesser blir godt nok ivaretatt. Pris og kvalitet på det arbeidet som utføres bør henge sammen. Jeg håper og tror at de regelendringer som er foreslått av eiendomsmeglingslovutvalget, og som nå er til vurdering i Finansdepartementet, vil bidra til å bedre situasjonen.