Med bølgens kraft

- Kan Norge bli best i klassen på bølgekraft? Nå i sommersesongen blir mange av oss igjen oppmerksomme på havets enorme krefter. Og det slår deg kanskje at bølgene og havets kraftige energi burde kunne utnyttes?

Norge var tidlig ute med forskning på bølgekraft, så stilnet det i lang tid. Nå satses det igjen friskt - og snart får vi kanskje se Norges første store bølgekraftverk utenfor Karmøy. Lykkes det ligger et verdensmarked åpent. Norge var et av de land i verden som var først ute med forskning på bølgekraft og hvordan vi best kan utnytte energien fra havets bølger og tidevannsstrømmer. Forskere ved NTNU i Trondheim og ved daværende SI i Oslo begynte å forske på bølgekraft allerede på tidlig 70-tall. - Årsaken til at vi var så tidlig ute i Norge er at vi relativt sett har et stort potensial for utnyttelse av bølgekraft med vår lange kyst og det er mye energi i bølgene som når land, forteller fysiker Jon Samseth, professor ved Høgskolen i Akershus og forsker i SINTEF med ekspertise innen energiforskning. Testanlegg tatt av storm På 80-tallet ble det bygget to testanlegg for bølgekraft i Norge, blant annet på Toftestallen i Øygarden utenfor Bergen. - På dette tidspunktet fikk bølgekraft stort fokus og det var en stor optimisme og håp om å få frem norsk teknologi på dette feltet, forteller Samseth. Den ville norske naturen ble for tøff, og det ene testanlegget ble knust i uvær. - Etter denne testperioden ble det lenge stille innen forskning på bølgekraft. Vind og sol tok oppmerksomheten innen fornybare energikilder, og fokus på fornybare energikilder sank også generelt sett, forteller Samseth. Norges første store bølgekraftverk på Karmøy De siste årene har interessen for bølgekraft tatt seg opp igjen i Norge, og det forskes aktivt på bølgekraft og andre former for utnyttelse av energi fra havet, blant annet på NTNU og SINTEF. Bølgekraftverket Buldra, som Fred Olsen står bak, testes nå utenfor Jomfruland. Det planlegges en fullskala prototyp utenfor Karmøy i løpet av et års tid. Buldra er et godt eksempel på ny fokus og satsning på bølgekraft. Buldra-anlegget, som er støttet både av EU og av Enova, kan bli Norges første store bølgekraftverk. En kan utnytte bølgeenergien både fra de bølgene som vi ser slå inn mot land og i det som vi kaller havdønninger. Havdønningene varierer relativt lite med vær og vind og gir en mer konstant kraftproduksjon. Det finnes ingen store brukernasjoner av bølgekraft i verden i dag, men land som Japan, Kina, India, Portugal, Skottland, Sverige og Danmark, er i dag svært aktive innenfor forskningen. - Et verdensmarked for bølgekraft ligger åpent og lykkes vi med bølgekraftverk i Norge, ligger et stort internasjonalt kommersielt marked som vil bli av betydning for norsk industri. Bølgekraft alene vil ikke kunne løse vår energikrise, men har potensial til å være en viktig bidragsyter innen fornybar energi, sier Samseth. Samseth mener vi i fremtiden vil se mer av kombinasjonsanlegg av vindkraft og bølgekraft og at vindkraftanleggene i fremtiden vil trekkes ut i havet, hvor det er gunstigere å ta opp vindenergi enn på land. Bølgekraftverk under vann testes i Flatanger Med støtte fra Enova har selskapet Pelagic Power AS lansert en ny type bølgekraftverk som på sikt kan ha like stort potensial som vindkraft. Ved å legge størsteparten av anlegget under vann blir kraftverket mindre sårbart for storm og ødeleggende kjempebølger. Selskapet er nå i gang med å bygge et bølgekraftverk av denne typen i en tredjedels størrelse i Flatanger i Nord-Trøndelag. Testanlegget skal være ferdig i november 2006 og deretter prøves ut over vinteren. Hvis resultatene er positive vil selskapet satse på å bygge ut et bølgekraftverk i full skala, også det mest sannsynlig i Flatanger. Målsettingen er å ha en fullskala prototyp av et bølgekraftverk i drift i løpet av to og et halvt år. Visste du at: . I havet utenfor norskekysten er bølgeenergitransporten mellom 20 - 40 kW/m. Dette representerer et energipotensial som ikke er vesentlig mindre enn energipotensialet i alle norske vassdrag. . Bølgekraften i Norge er dobbelt så stor om vinteren som om sommeren. . Du kan varme huset med ditt med varme fra sjøen. Bor du ved sjøen er sjøvannsbasert varmepumpe en god fornybar energikilde som kan dekke 80-90 prosent av det årlige energibehovet i boligen. Vil du vite mer om bølgekraft, se: Senter for fornybar energi (SFFE); www.ntnu.no/sffe/